Forfatter: Patrick Jørgen Winther-Larsen

An Interview with Monica Roland (2)

—————-Portrett: Marte Lindholm—————-

In the second and final part of our interview with Monica Roland (PhD in philosophy from UiO), Roland sounds off on such topics as parental duties; self-love; love for artificial intelligence; ‘love drugs’; and many more. Read the introduction and Part 1 here. Please enjoy.

The printed version will appear in the fortcoming issue entitled “Biologiens filosofi” (“the Philosophy of Biology”) [#1/2020], which is due out in the beginning of March. You can pre-order a copy here.

Les mer

An Interview with Monica Roland (1)

—————-Portrett: Shoko Matsuki—————-

In the first part of our interview with Monica Roland (PhD in philosophy from UiO), we try to suss out her philosophical stance on love in general. Topics covered include: the notion of love as a moral emotion; misconceptions about love; contributions to the literature by philosophers such as Harry Frankfurt; and many more. Read Part 2 here. Please enjoy.

The printed version will appear in the fortcoming issue entitled “Biologiens filosofi” (“the Philosophy of Biology”) [#1/2020], which is due out in the beginning of March. You can pre-order a copy here.

Les mer

Leder, Arendt

PDF tilgjengelig

Hannah Arendt (1906-1975) ble født i Hannover i Tyskland med jødisk bakgrunn. Hennes filosofi er inspirert av andre filosofer fra hennes samtid, eksempelvis Martin Heidegger, som hun studerte under ved Universitetet i Marburg, og Karl Jaspers, som var hennes veilederen på doktorgradsavhandlingen om kjærlighet i St. Augustins virke, fullført ved Universitetet i Heidelberg. Arendt er best kjent for verker som den kontroversielle Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet (1963), der hun beretter om rettsaken mot den tidligere SS-offiseren Adolf Eichmann, og som opprinnelig ble utgitt i flere deler som en reportasje for det amerikanske magasinet The New Yorker. Arendts akademiske karriere er imponerende på grunnlag av mye mer enn hennes evne til å samhandle med et mangfold av de andre vesentlig skikkelse i det 20. århundrets filosofi. Etter å ha undervist ved flere universiteter i USA ble hun i 1959 den første kvinnelige professoren ved Princeton University.

Les mer

Leder, Marx

PDF tilgjengelig

Karl Marx (1818-1883) ble født i den tyske byen Trier og døde i London. Han studerte juss ved Universitetet i Berlin, men lente seg tidlig mot filosofi, særlig Hegel. Etter at han fullførte doktorgraden sin om Demokrits og Epiktets filosofi, fant han ikke en akademisk stilling på grunn av sine radiakale, liberale synspunkter. Marx begynte da å jobbe som journalist, og gjennom dette kom han nærme det fremvoksende, urbane proletariatet. Gjennom denne kontakten forlat han liberalismen, og utviklet han en ny filosofisk, politisk, og økonomisk, doktrine med Friedrich Engels. Resultet ble Marx’ hovedverk Kapitalen (1867-1883).

Les mer

Leder, Aristoteles

PDF tilgjengelig

Aristoteles (384-322 f.Kr.) ble født i Stageira i kongeriket Makedonia, og reiste som ungdom til antikkens kulturelle hovedstad Athen for å studere filosofi ved Platons akademi. Fra å være hans elev, har Aristoteles i dag blitt kjent som en av de mest innflytelsesrike filosofene i Vestens historie. Han skrev kanoniserte verker om alt fra metafysikk, teologi og kosmologi til etikk, politisk teori og estetikk. Disse verkene har formet vår tenkning gjennom hele antikken, under middelalderen og renessansen, og fortsetter å forme kontemporære debatter blant annet innenfor de overnevnte områdene, i tillegg til bevissthetsfilosofi og matematikkens filosofi.

Les mer

Leder, Kritisk teori

PDF tilgjengelig

Kritisk teori har sitt opphav ved den såkalte Frankfurterskolen grunnlagt på 1930-tallet, som var tilknyttet Institut für Sozialforschung (Institutt for sosialforskning) i Frankfurt am Main, Tyskland. Blant kritiske teoretikere finner vi figurer som Theodor W. Adorno, Marx Horkheimer, Herbert Marcuse, Erich Fromm, Walter Benjamin, og Jürgen Habermas. Deres verker omtales gjerne i første omgang som «dunkle» grunnet dere bruk av idiosynkratiske vokabularer og ikke minst overlange setninger som nærmest kan gi lesere en følelse av klastrofobi. Filosofien deres kan med andre ord virke ugjennomtrengbar, men forhåpentligvis har vi unngått å falle i de samme fellene med artiklene vi har valgt å trykke i denne utgaven av Filosofisk supplement. Den intellektuelle arven til kritisk teori har i ettertid skapt ringvirkninger over flere deler av det filosofiske landskapet, og dette kan merkes i en rekke filosofiske områder, for ikke å nevne kritisk teoris innflytelse på andre forskningsområder, som sosiologi og rettssosiologi.

Les mer