Forfatter: Oda Karoline Storbråten Davanger

An Interview with Lois McNay

PDF tilgjengelig

-—————Illustrasjon: Lisa Mrakic—————-

Why do critical theorists in general fail to address forms of structural oppression that are inherent in modernity, such as race, class and gender oppression, and their relation to the capitalist framework? Lois McNay argues that contemporary critical theorists have lost touch with critical theory’s initial stance, where theorizing starts from experience. She finds that their overriding concern with justificatory issues means that they fail to produce sociologically grounded accounts of oppression.

McNay is Professor of Political Theory at Oxford University and Fellow of Somerville College. She has written extensively on Michel Foucault, Pierre Bourdieu, and the Frankfurt School of Critical Theorists, and pursues questions concerned with continental philosophy, political thought and feminist theory. She was recently appointed Professor II at the Centre for Gender Research at the University in Oslo in collaboration with the Faculty for Social Science. In September, she was the keynote speaker at a symposium hosted by the Centre on theorizing from experience, feminism, and critical theory.

In addition to a long list of published articles, McNay is the author of Foucault and Feminism: Power, Gender and the Self (1992), Foucault: A Critical Introduction (1994), Gender and Agency: Reconfiguring the Subject in Feminist and Social Theory (2000), Against Recognition (2007) and The Misguided Search for the Political (2014).
Articles by McNay that most prominently feature her investigation of critical theory and its difficulty accounting for structural oppression include “The Limits of Justification: critique, disclosure and reflexivity” in the European Journal of Political Theory (2016) and “The politics of exemplarity: Ferrara on the disclosure of new political worlds” in Philosophy & Social Criticism (2018).

Les mer

Natur, Leder

PDF tilgjengelig

I en tid der mennesket begynner å tenke at det har mestret naturen gjør klimakrisen dramatisk entré. I vår tidsalder viser «Natur» til noe vi har tapt, og som vi kanskje en dag kan gjenfinne. Ikke bare handler diskusjoner om det «naturlige» om økosystemer, landskap og dyr, men også om hvordan vi skal innrette samfunnet. Naturbegrepet brukes gjerne til å berettige avgjørelser, som når grupper eller arter behandles i tråd med sin angivelige natur. Vi kan strebe etter det naturlige, uten å enes om hva det er.

Les mer

Informasjon, Leder

PDF tilgjengelig

Vår tidsalder kalles for «Information Age» fordi den er knyttet til teknologi og digitalisering, men ikke minst fordi det finnes overveldende mye informasjon i en rekke forskjellige medier i vår moderne hverdag. Mengden informasjon skaper også konflikt når en skal avgjøre hva som stemmer mest overens med virkeligheten og hva som best representerer det som skal kommuniseres. På dette viset kan informasjon knyttes tett til sannhet og opplevelse, både med henblikk på «falsk» informasjon og på diskurser rundt subjektivitet/objektivitet-dikotomien. Imidlertid er informasjon noe som kan lagres, distribueres, tolkes og som kan ha høy verdi, men det er heller ikke en gjenstand på samme måte som andre artefakter som deler disse kjennetegnene. Muligens forstår filosofen begrepet «informasjon» på en annen måte enn ikke-filosofen. Hva kan filosofen bidra med i diskusjoner rundt forståelsen av begrepet, hva informasjon som konsept innebærer og hvilke konsekvenser det kan ha? I denne utgaven av Filosofisk supplement har flere forskere og filosofistudenter tatt for seg noen av spørsmålene, problematikkene og tematikkene knyttet til informasjon for å undersøke hvordan vi forstår, og kanskje hvordan vi bør forstå, begrepet «informasjon».

Les mer