Forfatter: Maia Nielsen

Leder, hvorfor er det så få kvinnelige filosofer?(#4/2020)

PDF tilgjengelig

Mens de fleste akademiske disipliner de siste tiårene har oppnådd en mer eller mindre balansert kjønnsfordeling, som et resultat av en villet innsats, skiller fagfilosofien seg ut. Mange vil hevde at problemstillingene filosofien beskjeftiger seg med, fra de gamle grekerne og frem til i dag, representerer allmenngyldige, universelle spørsmål som er av interesse og relevans uansett hvem som blir eksponert for dem. Av den grunn slutter man at den filosofiske kanon – kongerekken av filosofer som Platon, Aristoteles, Hobbes, Descartes, Hume, Kant og Hegel og så videre – nyter anerkjennelsen de gjør fordi de uhildet og desinteressert har behandlet sentrale metafysiske, etiske og epistemologiske temaer på den mest objektivt gyldige måten. Det har altså ingenting med kjønn å gjøre; å hevde noe annet er en fornærmelse mot den intellektuelle kapasiteten til kvinnelige filosofer. Men er det ikke påfallende at så godt som alle de som sies å ha oppnådd den største graden av allmenngyldighet, hevet over og uavhengig av kjønn og enhver sosial situering, tilhører den samme gruppen?

Les mer

Intervju med Ingvild Torsen: om kvinner og kanon

PDF tilgjengelig

(Portrett av Erik Løvhaugen)

Ingvild Torsen er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo. Hun har en PhD i filosofi fra Boston University, med en avhandling om Martin Heideggers kunstfilosofi, og er cand.philol. fra Universitetet i Oslo. Hun har tidligere arbeidet ved Florida International University og Marquette University. Torsen arbeider primært med Heidegger og estetikk, og er særlig interessert i estetikkens rolle i den postkantianske tradisjonen. Denne høsten er hun blant annet aktuell med boken Philosophy of Sculpture: Historical Problems, Contemporary Approaches på forlaget Routledge, som hun har redigert sammen med Kristin Gjesdal og Fred Rush.

Torsen har også vært fagansvarlig for utarbeidingen av et nytt pensum i exphil-emnet ved UiO. Boken Vite, være, gjøre ble publisert nå i januar. Kvinneandelen på dette pensumet har blitt sterkt kritisert gjennom årene, samtidig som kritikerne selv har møtt anklager om akademisk aktivisme og historisk revisjonisme. Vi har spurt Torsen om hennes syn på den filosofiske kanonen og måten den undervises på, hvordan de har gått frem i prosessen med å revidere exphil-pensumet, samt hvilke reaksjoner prosjektet har avfødt.

Les mer

Leder, Litteraturens filosofi

Grensen mellom hva som regnes som filosofi og hva som reg- nes som litteratur har beveget seg i vekselvirkninger gjennom filosofihistorien. I fagfilosofien befinner vi oss i en tid hvor grensen er streng; i en mistenksom søken etter sannhet blir litterære ven- dinger en kilde til flertydighet som ikke kan aksepteres i et fagmiljø hvor argumenter må være så logisk-stringente og transparente som mulig; hvor åpenhet for fortolkning er en argumentativ last. En filosofiprofessor ved vår egen institusjon, IFIKK, sa nylig til Morgenbladet at man skulle tenke seg godt om før man brukte tida si på skjønnlitteratur: det er nemlig høyst tvilsomt at vi egentlig lærer noe av det.

Les mer

Leder, Biologiens filosofi

Det har blitt hevdet at mens forrige århundre var fysikkens århundre, så er dette århundret biologiens. Nyvinninger innenfor bioteknologi har gitt oss en evne til å gripe inn i livets utvikling som ikke før hadde vært tenkelig. Mens vi tidligere har vært prisgitt evolusjonens langsomme utvikling har vi nå fått evnen til å gripe inn i skaperverket og å forme det etter vårt eget forgodtbefinnende. Utviklingen innenfor biologien har ikke bare ført til at vi har fått større tekniske muligheter, men også en større innsikt i hva vi egentlig er.Les mer