Forfatter: Jørgen Dyrstad

Svar til Masvies «Immaterielle mennesker»

Debatten om menneskets natur er gammel, og finner fra tid til annen veien fra sin lite registrerte tilværelse i filosofiske fagtidsskrifter og inn i mer populære fora1. På Minervanett 6. august argumenterer Andreas Masvie for at visse «aspekter» ved mennesket er immaterielle, noe han mener å kunne føre et «logisk bevis» for. Vi vet ikke helt hva Masvie mener med «logisk bevis» ettersom argument hans har ikke-logiske premisser. Argumentet har rett nok en logisk gyldig form, i den forstand at konklusjonen følger dersom premissene er sanne, men det bør jo ethvert argument ha. For oss fremstår det som at Masvie bare har presentert et helt vanlig argument. Spørsmålet er da om premissene faktisk er sanne. Det har vi ikke funnet noen grunn til å tro.

Les mer

Ansvar og autonomi: Fotnoter til Miyata

—Bilde: Arlequin et Colombine, Degas (1884)—

I et innlegg tidligere på denne nettsiden diskuterte Ainar P. Miyata hva det vil si å ta ansvar for noe1. Innlegget har med andre ord et både viktig og vanskelig tema.2 Og jeg er enig i mye av det han skriver. Men ikke alt – det ville jo også ha vært litt for utrolig. Den gjenværende uenigheten er grunnen til denne lille kommentaren.

En annen grunn er at Miyatas innlegg fikk meg til å komme på ting jeg har tenkt en del på i årenes løp, men aldri fått klarhet i, nemlig betydningen av kategorien «kunne vite» og «burde vite». Ikke slik å forstå at jeg nå har oppnådd større klarhet her, men jeg har i hvert fall forsøkt å få fram hvorfor «kunne/burde vite» virker som en viktig kategori når vi diskuterer ansvar. Dessuten mener jeg at det underminerer en av Miyatas påstander. At jeg ut over dette ikke selv presenterer noen teori, men heller lufter noen halvferdige tanker, mener jeg ikke bare er forenlig, men i tråd, med bloggformatet.

Les mer

Mye retorikk, lite logikk: Svar til Masvie og Ellingsens «Sammensurium av tankefeil»

Andreas Masvie gikk hardt ut i sin første kronikk, der han hevdet å «bevise» at mennesket har «immaterielle aspekter». Han sparer heller ikke på kruttet i sitt tilsvar til vår kritikk (i forkortet versjon her), hvor han har fått støtte fra Sivert Ellingsen. Man kan undre seg over om det er polemikk eller interesse for argumentene som ligger til grunn for disse tekstene; selv går de to forfatterne langt i å antyde at vårt tilsvar var motivert av at vi ikke «liker» Masvies konklusjon og derfor «ikke har lyst til å forstå» argumentene som ledet til den.

Uten å følge opp sporet med å fokusere på personlige hensikter, kan vi godt avsløre at ingen av oss er sikre på at konklusjonen er usann. Masvie og Ellingsen overser åpenbart at vi ikke på noe tidspunkt angriper påstanden at mennesket er noe «immaterielt». Det vi angriper, er premissene Masvie forsøker å utlede den fra. Faktisk «liker» vi konklusjonen i den forstand at vi skulle ønske den var sann. Ønsketenkning holder imidlertid ikke; desto viktigere var det for oss å undersøke argumentene. Det vil vi også gjøre her, og avstår altså fra å spekulere i Masvie og Ellingsens motivasjoner for sitt krasse motsvar.

Les mer