Forfatter: Hans Robin Solberg
An Interview with Herman Cappelen
———-Illustrasjon: Oda Aurora Norlund———-
Herman Cappelen is a professor of philosophy at the University of Oslo with a part-time position at the University of St. Andrews. He has published influential books and papers on many topics, especially in the philosophy of language but also philosophical methodology, epistemology, metaphysics, and philosophy of mind. In particular, he has worked on the topic of relativism about truth, and, together with John Hawthorne, he wrote the book Relativism and Monadic Truth (2009). The book presents and argues against relativism about truth, while maintaining that truth is a monadic property: if something is true, it is true full stop. In this interview, Cappelen discusses his understanding of relativism about truth and the arguments for and against the view, together with how the debate relates to other questions in philosophy.
Group Possession of Evidence: A Study in Social Epistemology
The Mathematical Way: An Interview with Jens Fenstad
——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–
Filosofisk supplement har intervjuet Jens Erik Fenstad, professor emeritus i matematikk ved UiO, blant annet om matematikkens rolle som bindeledd mellom menneskets individuelle sinn og verden der ute i vår søken etter kunnskap, forholdet mellom ren og anvendt matematikk, samt eksistensen av abstrakte objekter som kulturelle entiteter. Fenstad har forfattet en rekke verker, deriblant Grammar, Geotmetry and Brain (CSLI Publications, 2010).Les mer
Oversettelse av Ludwig Boltzmanns «Om betydningen av teorien»: Teorien som bilde
Ontologi, Leder
Vitenskap, Leder
Identitet, Leder
Does Frege Have a Problem with Empty Names?
Matematikkens filosofi, Leder
Matematikk er en de av mest sentrale og suksessfulle akademiske disipliner. Allikevel skiller matematikk seg fra naturvitenskap på interessante måter. Vi observerer daglig de konkrete objektene naturvitenskap tar utgangspunkt i: Vi ser artenes mangfold i naturen som legger grunnlaget for moderne evolusjonsteori, gjennom teleskopet ser vi stjerner, gasskyer og galakser som gir oss inngående kunnskap om universet, og gjennom andre linser synliggjøres den mikroskopiske verden, alt fra bakteriene som gjør oss syke til molekylene vi er bygget opp av. Men uansett hvor mye vi prøver vil ingen av disse redskapene fange matematiske objekter. Vi vil ikke finne Pytagoras’ teorem under en stein, intet teleskop kan vise oss alle de naturlige tallene og deres egenskaper, og intet mikroskop avdekker roten til -1. Matematikkens abstrakte entiteter gir opphav til en mengde filosofiske spørsmål: Hva handler matematikk om? Hvordan får vi matematisk kunnskap? Hva er forholdet mellom ren og anvendt matematikk? Sammen med disse spørsmålene kommer en rekke ulike filosofiske syn med forskjellige svar. Denne utgaven er viet til noen av dem.