Forfatter: Dag August Schmedling Dramer

Et intervju med Dag O. Hessen

PDF tilgjengelig

———-Illustrasjon: Oda Aurora Norlund———-

Dag Olav Hessen (f.1956) er professor i biologi ved Universitetet i Oslo, og har gitt ut en rekke populærvitenskapelige bøker, om alt fra karbonets rolle for livsløpet på jorda, til hvordan vi mennesker har utviklet oss til å bli de sosiale vesenene vi er i dag. Prof. Hessen er utover den biologiske forskningen og populariseringen av den, kjent for å være interessert i filosofi, filosofiens rolle for biologien som fag, og har vært spesielt interessert i tenkningen til filosofene Arne Næss og Peter Wessel Zapffe. I dette intervjuet tar vi opp biologien og filosofiens uløselige forbindelse og gjensidige avhengighet. Videre blir menneskets rolle i klimakrisens tidsalder tatt opp, genforskningens innflytelse og, i tillegg til det, mulighetene for utviklingen av mennesket gjennom teknologi, en retning kjent som transhumanisme.

Les mer

Et intervju med Arne Johan Vetlesen

PDF tilgjengelig

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Vetlesen har studert filosofi, sosiologi og sosialantropologi ved samme universitet, før han skrev sin magisteravhandling ved Universitetet i Frankfurt med Jürgen Habermas som veileder. Hans mange utgivelser gjenspeiler hans brede interessefelt, og han er en aktiv samfunnsdebattant, som ofte skriver både i Morgenbladet og Klassekampen. Vetlesens seneste utgivelser inkluderer Studier i ondskap (Universitetsforlaget, 2014), Angsten for oppdragelse (m/ P.B. Foros; Universitetsforlaget, 2015) og The Denial of Nature. Environmental philosophy in the era of global capitalism (Routledge, 2015). I dette intervjuet med Filosofisk supplement, drøfter Vetlesen kunnskap og informasjonsbegrepet i en digital tidsalder, Habermas’ teori om kommunikativ handling, ny teknologi samt det sosialdiskursive klimaet i våre dager.

Les mer

Informasjon, Leder

PDF tilgjengelig

Vår tidsalder kalles for «Information Age» fordi den er knyttet til teknologi og digitalisering, men ikke minst fordi det finnes overveldende mye informasjon i en rekke forskjellige medier i vår moderne hverdag. Mengden informasjon skaper også konflikt når en skal avgjøre hva som stemmer mest overens med virkeligheten og hva som best representerer det som skal kommuniseres. På dette viset kan informasjon knyttes tett til sannhet og opplevelse, både med henblikk på «falsk» informasjon og på diskurser rundt subjektivitet/objektivitet-dikotomien. Imidlertid er informasjon noe som kan lagres, distribueres, tolkes og som kan ha høy verdi, men det er heller ikke en gjenstand på samme måte som andre artefakter som deler disse kjennetegnene. Muligens forstår filosofen begrepet «informasjon» på en annen måte enn ikke-filosofen. Hva kan filosofen bidra med i diskusjoner rundt forståelsen av begrepet, hva informasjon som konsept innebærer og hvilke konsekvenser det kan ha? I denne utgaven av Filosofisk supplement har flere forskere og filosofistudenter tatt for seg noen av spørsmålene, problematikkene og tematikkene knyttet til informasjon for å undersøke hvordan vi forstår, og kanskje hvordan vi bør forstå, begrepet «informasjon».

Les mer

Filosofi og forståelse: Et intervju med Kristin Gjesdal

PDF tilgjengelig

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Kristin Gjesdal er Associate Professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia og Professor II i filosofi ved Universitetet i Oslo. Gjesdal har blant annet utgitt Gadamer and the Legay of German Idealism og Herder’s Hermeneutics (Cambridge University Press, hhv. 2009 og 2017), samt samlebindene The Oxford Handbook to German Philosophy in the Nineteenth Century (Oxford University Press, 2015) og Debates in Nineteenth-Century Philosophy (Routledge, 2016). I intervjuet Filosofisk supplement har gjort med Gjesdal, drøfter hun blant annet Hegels estetikk, forbindelsen mellom hermeneutikk og fenomenologi, hermeneutikk som en del av opplysningsprosjektet, samt Herders syn på sansning. De mange spørsmål som kan knyttes til fortolkning går som en rød tråd gjennom samtalen.

Les mer