Forfatter: Carl W. Korsnes

The Mathematical Way: An Interview with Jens Fenstad

PDF tilgjengelig

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Filosofisk supplement har intervjuet Jens Erik Fenstad, professor emeritus i matematikk ved UiO, blant annet om matematikkens rolle som bindeledd mellom menneskets individuelle sinn og verden der ute i vår søken etter kunnskap, forholdet mellom ren og anvendt matematikk, samt eksistensen av abstrakte objekter som kulturelle entiteter. Fenstad har forfattet en rekke verker, deriblant Grammar, Geotmetry and Brain (CSLI Publications, 2010).Les mer

Filosofi og forståelse: Et intervju med Kristin Gjesdal

PDF tilgjengelig

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Kristin Gjesdal er Associate Professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia og Professor II i filosofi ved Universitetet i Oslo. Gjesdal har blant annet utgitt Gadamer and the Legay of German Idealism og Herder’s Hermeneutics (Cambridge University Press, hhv. 2009 og 2017), samt samlebindene The Oxford Handbook to German Philosophy in the Nineteenth Century (Oxford University Press, 2015) og Debates in Nineteenth-Century Philosophy (Routledge, 2016). I intervjuet Filosofisk supplement har gjort med Gjesdal, drøfter hun blant annet Hegels estetikk, forbindelsen mellom hermeneutikk og fenomenologi, hermeneutikk som en del av opplysningsprosjektet, samt Herders syn på sansning. De mange spørsmål som kan knyttes til fortolkning går som en rød tråd gjennom samtalen.

Les mer

Et intervju med kitschmaler Jan-Ove Tuv

PDF tilgjengelig

———-Bilde: Selvportrett, Jan-Ove Tuv———-

Rafaels freske Skolen i Athen fanger Platon og Aristoteles, som freskens midtpunkt, vandrende midt i en ivrig diskusjon. De er representert i det som er blitt kjente positurer: Platon oppadpekende og Aristoteles nedadvisende. Ser vi for oss at det var maleriets, eller mimesis’, filosofiske grunnlag de to diskuterte, ville nok Platon ha vært kunstens forkjemper og Aristoteles kitschens forsvarer. Selvsagt fantes ingen av disse begrepene i det antikke Hellas, men poenget står klart: Platon peker opp mot de sanne ideer, som kan representere kunstens søken etter en innsikt eller sannhet bak eller ut over maleriet – den moderne estetikk, med Kant og Hegel marsjerende i spissen, følger den platonske søken etter det bakenforliggende. Aristoteles viser an mot jorden og det empiriske, som kan ses som å være i tråd med kitschens lidenskapelige og sanselige utgangspunkt. Forskjellen mellom kunst og kitsch er definitivt mer nyansert, men bygger like fremt på et gammelt filosofisk skille. Om noen skulle rynke på nesen og tenke, «er ikke ‘kitsch’ et skjellsord?», så har de kun delvis rett. Kitschbegrepet oppstod riktignok, ifølge Hans Reimanns Das Buch vom Kitsch, blant malere i München på 1870-tallet, og ble på begynnelsen av 1900-tallet tatt opp av kunstakademikere, som et nedlatende ord for verker som var ekskludert fra «det gode selskap» av de skjønne kunster. Den nye forståelsen av kitsch er derimot blitt et navn for det greco-romanske verdisynet, som alternativ til det kunstneriske verdisynet.

Les mer