Filosofisk fredagsseminar, 18. mars 2016

—-Bilde: St. Michael, Luca Giordano (1663)—-

Persepsjon er et utgangspunkt for å kunne si noe om virkeligheten, men persepsjonsinntrykkene begrenses gjerne i sitt omfang til kun å gi informasjon om den konkrete, eller fysiske, virkeligheten. En fullstendig persepsjonsteori vil også måtte kunne redegjøre for vår erkjennelse av det abstrakte, som er essensiell i vår ervervelse av kunnskap. Hva skjer når bevisstheten strukturerer persepsjonsinntrykkene til å bli ideer i ens bevissthet? Hvordan kan det ha seg at abstrakte objekter opptrer høyst objektivt?

Jeg drøfter to mulige svar: platonismen, som står for at abstrakte objekter tilhører en høyerestilt virkelighet (idéverdenen) og aristotelianismen, som argumenterer for at abstrakte objekter er strukturering av virkeligheten. Forskjellen mellom de to munner ut i hvilken grad man kan stole på sansene, representert ved persepsjonsinntrykkene. Aristoteles oppfordrer i Metafysikken til å diagnostisere hvorfor noen (les: platonistene) tviler i så stor grad på sansene at de tilskriver ideene en høyerestilt og adskilt virkelighet. Jeg følger opp Aristoteles’ oppfordring ved å anvende deler av Husserls fenomenologi, som gir en grundig utforskning av persepsjon.

Sentralt i Husserls fenomenologi er bevissthetens intensjonalitet, eller rettethet. Bevisstheten er alltid rettet som om mot et objekt, som han gir navnet «bestembare x», selv om det er godt mulig at det slett ikke er et objekt man er rettet mot. Bevissthetens intensjonalitet er en mulig forklaring på hvorfor platonister anser strukturer som (abstrakte) objekter og tilskriver dem en høyerestilt væren, men er forklaringen plausibel?

Annen del av diagnosen går ut på at abstrakte objekter fremtrer objektivt til forskjell fra den foranderlige fysiske virkeligheten. Kan objektiviteten forklares uten å ty til å tilskrive det abstrakte en adskilt virkelighet? Forklaringen som tilbys anvendes blant annet Husserls begrep om eidetisk reduksjon, som redegjør for hvordan abstrakte objekter kan anses som resultat av vår strukturering av virkeligheten. Utfordringen består i å redegjøre for det abstraktes objektivitet uten å henfalle til psykologisme.

Tid: 18. mars 2016, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Diagnosen platonisme.
Foredragsholder: Carl W. Korsnes, MA-student i filosofi ved IFIKK, UiO.