Filosofisk fredagsseminar, 1. februar 2013

Den faglige spesialiseringen og den tilhørende oppdelingen som vi har sett i filosofien har ført til en rekke konsekvenser som ikke kommer til syne så lenge man ikke hever blikket og ser på filosofien som helhet. Slik kan en av Levinas’ mest fundamentale påstander formuleres, en påstand som strukturerer mye av Levinas’ tenkning gjennom mange år. Det mest kjente resultatet av dette arbeidet er tanken om at etikken – i Levinas’ særegne forståelse av begrepet – må utgjøre en førstefilosofi, da den rommer en av de mest sentrale karakteristikkene ved menneskelig eksistens, nemlig at mennesket alltid inngår i relasjon med noe som det ikke selv konstruerer eller gir mening til. Dette ”noe” er hva som ligger i Levinas’ forestilling om Det Andre, og det kan blant annet manifesteres i vår relasjon til andre mennesker, til verden og til Gud. Jeg vil ta utgangspunkt i Levinas’ grunnleggende påstand om at noe går tapt i den tradisjonelle filosofien, og se hvordan han gjennom analyser av den menneskelige eksistens prøver å få frem hva dette er. Heller enn å ta utgangspunkt i etikken, slik mye av kommentarlitteraturen om Levinas gjør, skal vi se nærmere på de forutgående argumentene Levinas presenterer, og som forbereder grunnen for det som er hans fullt utviklede syn på etikken. Det sentrale argumentet vil være Levinas’ forsvar av subjektet, og jeg ønsker å presentere en lesning av Levinas’ første hovedverk, Totalitet og Uendelighet, hvor jeg hevder at hans forståelse av subjektet kan beskrives som et ”minimalt eksistensialistisk selv.”

Tid: 1. februar 2013, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Subjektet i Levinas’ filosofi
Foredragsholder: Feroz Mehmood Shah, ???