Filosofisk fredagsseminar, 31. august 2012

–Bilde: Sigbjørn Obstfelder, Munch (1896)–

«Jeg ser, jeg ser», sa Obstfelder. Sigbjørn tok det på alvor, og det har filosofene også gjort: Alle de «store» har skrevet om emnet, og de (svært forskjellige) svarene de har gitt har ofte vært avgjørende for deres filosofiske systemer. Men hva er egentlig problemet? Å se (eller for den saks skyld høre, lukte, kjenne og smake på) sine omgivelser er dagligdags nok. Det er få ting vi er mer vant med. Hvorfor da denne filosofiske forfjamselsen – og ikke minst, hvorfor (så ofte) de grandiose konklusjonene?

Som alltid er det mange grunner til at filosofer har latt seg forfjamse. I foredraget vil jeg fokusere på et problem som er like gammelt som det er omstridt, nemlig hvilken relevans muligheten for illusjoner og hallusinasjoner har for vår forståelse av sanseerfaring. En radikal versjon er naturligvis scenarioet hvor hjernen din har blitt fjernet og plassert i en kolbe hvor den blir stimulert slik at alt framstår for deg som før. Mange har trukket drastiske konklusjoner av slike muligheter, ikke minst skeptikere. Andre har ikke latt seg imponere det minste. I foredraget vil jeg fokusere mindre på skeptisisme (eller kunnskapsteori generelt) og mer på hva det er å være bevisst sine omgivelser i erfaringen av dem. Spesielt vil jeg diskutere svaret man vanligvis får om man spør nyere filosofer, nemlig at å erfare noe er å representere det.

Tid: 31. august 2012, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tema: Sanseerfaring
Foredragsholder: Jørgen Dyrstad, ???