Forfatter: thomas

Vi søker tekster til #3/2017: “Informasjon”!

Både menneskets utforskning av verden og kommunikasjonen oss imellom blir stadig mer kompleks og avansert. Mikroskopet og teleskopet viser oss – i hver sin retning – stadig mer detaljert det som tidligere har vært skjult for det blotte øyet. Telefonen formidler nå ikke bare anrop, men også nyheter, tekstmeldinger, fjernsyn, radio og sosiale medier. Det er åpenbart praktisk å ha et begrep som omfatter alt «dette» som fremstilles av de avanserte instrumentene og som flyter gjennom de forskjellige media.

Den universelle anvendeligheten til begrepet «informasjon» går hånd i hånd med begrepets mangel på presisjon. Er informasjon subjektiv, i den forstand at to vitner i en rettssak kan gi «motstridende informasjon»? Eller er informasjon objektiv, slik det for eksempel kommer til uttrykk når en politiker beskyldes for å komme med «falsk informasjon»?

Cicero og Augustin brukte i sine diskusjoner rundt platoniske begreper de latinske ordene informare og informatio som oversettelser av de greske begrepene eidos (essens), idea (idé), typos (type), morphe (form) og prolepsis (representasjon). I hvilken forstand viser vår bruk av ordet informasjon til de nevnte begrepene?

Hvordan påvirker våre tidligere oppfatninger den informasjonen vi mottar? I hvilken forstand er informasjon viktig for våre moralske valg? Er det mulig å overse informasjon vi allerede har oppfattet?

Til neste utgave av Filosofisk supplement ønsker vi oss alle slags tekster, korte og lange, som tar for seg filosofisk problemstillinger knyttet til temaet informasjon. Fristen for innsending av tekster er torsdag, 20. juli 2017.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema.

Aisthesis – Film og filosofi: “Splice”

Tirsdag 16. mai inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket. Anna Smajdor, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo, kommer for å diskutere etiske spørsmål knyttet til modifikasjon av det menneskelige genmaterialet og vitenskapelig praksis innen livsvitenskapene, i forbindelse med en visning av Vincenzo Natalis Splice fra 2009. Foredraget vil holdes på engelsk og vil vare omkring 30 min. Splice vil bli fremvist på 35mm.

Tid: 16. mai 2017, kl. 18.00-21.00
Sted: Cinemateket
Film: Splice

Foredragsholder: Anna Smajdor, førsteamanuensis i filosofi ved IFIKK, UiO

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 12. mai 2017

——Bilde: Excursion, Henri-Edmond Cross——

I denne omgang skal Anne Myklebust ta for seg tematikken i hennes masteroppgave om Axel Honneth:

“Hva er et godt samfunn og hvordan kan vi skape dette?”

Og i forlengelse av dette spørsmålet; hva er sammenhengen mellom individuell frihet og avhengighet av andre? Axel Honneth (1949) gir oss gode svar på disse store og komplekse spørsmålene gjennom sin etiske teori om anerkjennelse og sin konstruktive samfunnskritikk.

I dette foredraget vil dere få en skisse av anerkjennelsesteorien til Honneth. Deretter vil jeg vise hvordan han bruker teorien til å argumentere for at markedssfæren (forbrukermarkedet og arbeidsmarkedet) også er en moralsk sfære med tilhørende rolleforpliktelser og at det er mulig å oppnå et rettferdig marked med dagens kapitalistiske system.

Honneth sin teori om anerkjennelse og hans samfunnskritikk er svært relevant for vårt vestlige samfunn og den bør få mye større oppmerksomhet blant både politikere, forskere, vanlige folk og filosofer! Kom og få et innblikk i Honneths filosofi og delta i en dialog om relevansen av denne!

Tid: 12. mai 2017, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Hva er et godt samfunn og hvordan kan vi skape dette?
Foredragsholder: Anne Myklebust, MA-student i filosofi ved IFIKK (UiO)

Filosofi og forståelse: Et intervju med Kristin Gjesdal

——–Illustrasjon: Åsne Dorthea Grøgaard——–

Kristin Gjesdal er Associate Professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia og Professor II i filosofi ved Universitetet i Oslo. Gjesdal har blant annet utgitt Gadamer and the Legay of German Idealism og Herder’s Hermeneutics (Cambridge University Press, hhv. 2009 og 2017), samt samlebindene The Oxford Handbook to German Philosophy in the Nineteenth Century (Oxford University Press, 2015) og Debates in Nineteenth-Century Philosophy (Routledge, 2016). I intervjuet Filosofisk supplement har gjort med Gjesdal, drøfter hun blant annet Hegels estetikk, forbindelsen mellom hermeneutikk og fenomenologi, hermeneutikk som en del av opplysningsprosjektet, samt Herders syn på sansning. De mange spørsmål som kan knyttes til fortolkning går som en rød tråd gjennom samtalen.

Les mer

Ute nå: “Sansning” (#1/2017)

—————Illustrasjon: Katrine Lund—————

Filosofisk supplement sitt siste nummer, Sansning (#1/2017), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Vi får, om ikke all, så mesteparten, av vår informasjon om verden gjennom våre sanser. Gjennom våre sanseinntrykk og bearbeidelsen av disse blir vi kjent med og evner å omgås vår indre og den ytre verden, men vi er likevel godt kjent med at sansene våre kan bedra oss. Vi ser en farget flate som vidt forskjellig ettersom den er mot en lys bakgrunn eller en mørk; vi hallusinerer engler og demoner og røde tomater. Persepsjonsfilosofien er delt i både synet på om vi gjennom direkte kontakt via våre sanser ser verden slik den faktisk er eller om vi kun oppfatter de sterkt bearbeidede persepsjonene som oppstår når sanseinntrykkene møter hjernen vår, og hvorvidt disse persepsjonene representerer noe eller ei.

I tillegg publiserer vi umiddelbart intervjuet med Kristin Gjesdal, Associate Professor of Philosophy ved Temple University og professor II ved IFIKK (UiO), her på internett, tilgjengelig for alle interesserte. Intervjuet finnes på denne siden.

Vil du kjøpe bladet? Besøk denne siden for mer informasjon.

Slippfest

Tid: 23. mars 2017, fra kl. 19

Sted: Cafe Nero

Sansning, Leder

Vi får, om ikke all, så mesteparten, av vår informasjon om verden gjennom våre sanser. Gjennom våre sanseinntrykk og bearbeidelsen av disse blir vi kjent med og evner å omgås vår indre og den ytre verden, men vi er likevel godt kjent med at sansene våre kan bedra oss. Vi ser en farget flate som vidt forskjellig ettersom den er mot en lys bakgrunn eller en mørk; vi hallusinerer engler og demoner og røde tomater. Persepsjonsfilosofien er delt i både synet på om vi gjennom direkte kontakt via våre sanser ser verden slik den faktisk er eller om vi kun oppfatter de sterkt bearbeidede persepsjonene som oppstår når sanseinntrykkene møter hjernen vår, og hvorvidt disse persepsjonene representerer noe eller ei.

Les mer