Forfatter: Patrick Jørgen Winther-Larsen

An Interview with Monica Roland (2)

—————-Portrett: Marte Lindholm—————-

In the second and final part of our interview with Monica Roland (PhD in philosophy from UiO), Roland sounds off on such topics as parental duties; self-love; love for artificial intelligence; ‘love drugs’; and many more. Read the introduction and Part 1 here. Please enjoy.

The printed version will appear in the fortcoming issue entitled “Biologiens filosofi” (“the Philosophy of Biology”) [#1/2020], which is due out in the beginning of March. You can pre-order a copy here.

Les mer

An Interview with Monica Roland (1)

—————-Portrett: Shoko Matsuki—————-

In the first part of our interview with Monica Roland (PhD in philosophy from UiO), we try to suss out her philosophical stance on love in general. Topics covered include: the notion of love as a moral emotion; misconceptions about love; contributions to the literature by philosophers such as Harry Frankfurt; and many more. Read Part 2 here. Please enjoy.

The printed version will appear in the fortcoming issue entitled “Biologiens filosofi” (“the Philosophy of Biology”) [#1/2020], which is due out in the beginning of March. You can pre-order a copy here.

Les mer

Filosofisk debatt, 3. mars 2020

Filosofisk supplement inviterer til ny Filosofisk debatt, denne gangen ved forsker (og tiltredende professor i etikk ved Oslomet) Ole Martin Moen og førsteamanuensis Morten Magelssen. Temaet for denne spennende debatten er anvendt etikk og aktiv dødshjelp.

Aktiv dødshjelp er et omstridt tema som Moen og Magelssen har diskutert flere ganger (Magelssen var for øvrig fagkonsulent for boken Aktiv dødshjelp. Etikk ved livets slutt, som Moen skrev sammen med Aksel Braanen Sterri).

Vi ønsker å bruke dette temaet som inngangsport til en mer grunnleggende diskusjon om medisinsk etikk og anvendt etikk mer generelt. Hvordan bør vi tenke rundt disse temaene, spesielt når det kommer til medisin og teknologi, og hva slags samfunn bør vi søke å skape? Det er slike spørsmål vi har invitert Moen og Magelssen til å belyse for oss.

Tid: 3. mars 2020, kl. 18-20

Sted: Arne Næss’ auditorium, Georg Morgenstiernes hus

Alle interesserte er velkomne!

An Interview with Peg Birmingham

——-Illustrasjon: Jenny Hjertaas Ljønes——–

Peg Birmingham is professor of philosophy at DePaul University, Chicago, and affiliated research professor at University of Western Sydney. She is one of the leading Hannah Arendt scholars in the US today, critically engaging Arendt’s thought on questions of human rights, radical evil, law, violence, political deception, and the temporality of the political. In addition to Arendt, Dr. Birmingham also works on modern and contemporary political thought, focusing on the work of Niccolò Machiavelli, Thomas Hobbes, Jean-Jacques Rousseau, Martin Heidegger, Carl Schmitt, Giorgio Agamben, and Michel Foucault. She is the author of Hannah Arendt and Human Rights (Indiana University Press, 2006), co-editor (with Anna Yeatman) of Aporia of Rights: Explorations in Citizenship in the Era of Human Rights (Bloomsbury, 2014), and co-editor (with Philippe van Haute) of Dissensus Communis: Between Ethics and Politics (Koros, 1995). She is also the editor of Philosophy Today and co-editor (with Dimitris Vardoulakis) of the book series Incitements at Edinburgh University Press. She is currently completing the manuscript for her next book, Hannah Arendt and Political Glory: Political Immortality in an Age of Superfluousness.

Les mer

Ute nå: “Arendt” (#3-4/2019)

—–——-Illustrasjon: Victoria H. Hamre——–—–

Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Arendt (#3-4/2019), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene! Dette er vårt lengste nummer hittil, samt vårt aller første dobbeltnummer, men koster bare 65 kr, akkurat som alle våre tidligere numre.

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Hannah Arendt (1906-1975) ble født i Hannover i Tyskland med jødisk bakgrunn. Hennes filosofi er inspirert av andre filosofer fra hennes samtid, eksempelvis Martin Heidegger, som hun studerte under ved Universitetet i Marburg, og Karl Jaspers, som var henens veilederen på doktorgradsavhandlingen om kjærlighet i St. Augustin virke, fullført ved Universitetet i Heidelberg. Arendt er best kjent for verker som den kontroversielle Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet (1963), der hun beretter om rettsaken mot den tidligere SS-offiseren Adolf Eichmann, og som opprinnelig ble utgitt i flere deler som en reportasje for det amerikanske magasinet The New Yorker. Arendts akademiske karriere er imponerende på grunnlag av mye mer enn hennes evne til å samhandle med et mangfold av de andre vesentlig skikkelse i det 20. århundrets filosofi. Etter å ha undervist ved flere universiteter i USA ble hun i 1959 den første kvinnelige professoren ved Princeton University.

Les mer

Hannah Arendt and the Notion of Plurality

In this article I argue that plurality becomes Arendt’s key concept both for the vita activa and for the vita contemplativa. I first present her understanding of politics that arises between men thus creating a space. This space is the common world where human beings can appear and experience their plurality. I then turn to Arendt’s critique of Cartesian introspection in order to illustrate the danger of “common-sense in retreat”. I continue with Socrates and his fundamental discovery of the implicit plurality existing when one is involved in the activity of thinking. Finally, I move to Arendt’s reading of Kant’s third critique, the Critique of Judgment and argue that our capacity to form opinions in the manner of aesthetic judgments, as taste, illustrate that not only thinking and plurality are related, also judging is rooted in human plurality.

Følgende artikkel ble opprinnelig trykket i Pluralisme (#2/2018) som et innlegg i spalten Fra forskningsfronten. Spalteartikkelen gjenpubliseres i nettformat for å sammenfalle med vår kommende utgave, Arendt (#3/2019), som blir tilgjengelig i begynnelsen av september. Informasjon om utgavens innhold annonseres snart!

Les mer

Vi søker tekster til “Kant” (#5/2019)!

Den siste tenkeren, og kanskje også den eneste, som har påvirket alle nåtidens betydelige metafilosofier – som analytisk filosofi, fenomenologi og kritisk teori – er antageligvis Immanuel Kant (1724 – 1804). Med utgivelsen av Kritikk av den rene fornuft mente Kant å ha iverksatt en kritisk vending innen filosofien. Kritisk filosofi – eller transcendentalfilosofi – skulle studere gjenstander for så vidt som de stemmer overens med (det vil si, kan oppfattes av) de menneskelige sjelsevner, av sansning og forstand.

Les mer