Forfatter: Maia Nielsen

Ute nå: “Biologiens filosofi” (#1/2020)

Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Biologiens filosofi (#1/2020), er tilbake fra trykkeriet! Dessverre stoppet leddet mellom våre hender og abonnenters postkasse brått da universitetet stengte for å forhindre spredning av små mikroorganismer som truer med å infisere biologisk liv, men bladene vil bli sendt så snart driften er i gang igjen. I påvente av at fysisk menneskelig kontakt igjen blir mulig, publiserer vi hele nummeret på nett. 

Tidligere utgaver kan kjøpes her. Du kan bli abonnent her

INNHOLD:

LEDER

DEN YTRE NATURS INDRE LIV: EN INTRODUKSJON TIL HANS JONAS’ FILOSOFISKE BIOLOGI
Av Sindre Brennhagen

ZAPFFES EVOLUSJONÆRE EKSISTENSIALISME
Av Ole Johnny Yttri

ARISTOTLE ON THE SUBSTANTIAL EQUALITY OF THE SEXES
Av Øyvind J. V. Evenstad

SHARED INTENTIONS AS MENTAL STATES: A NATURALISTIC CRITIQUE OF BRATMAN’S THEORY OF SHARED INTENTIONS
Av Erik Kjos Fonn

Intervju med Monica Roland:
AWESOME, PAINFUL LOVE. Del en kan leses her, del to her.
Av Wendy N. Sloan & Patrick J. Winther-Larsen

Bokomtale av «Kaos, territorium, kunst» (Elisabeth Grosz):
KUNSTEN I LIVET
Av Maia Nielsen

Fra forskningsfronten
BIOETHICS AND BIOLOGICAL KNOWLEDGE: A CONFLICTED RELATIONSHIP
Av Søren Holm

I praksis:
GENMODIFISERING – EN TEKNOLOGISK EVOLUSJON
Av Hanne C. Winther-Larsen

Oversettelse ved Harald Langslet Kavli:
OM DYRS DELER
Aristoteles

Utdrag fra Den leksikryptiske encyklopedi:
ANTINATALISME

Mesterbrev:
SVERRE GRANMO HERTZBERG

Mesterbrev:
INGER BAKKEN PEDERSEN

Stipendiatbrev:
KIM PEDERSEN PHILLIPS

Leder, Biologiens filosofi

Det har blitt hevdet at mens forrige århundre var fysikkens århundre, så er dette århundret biologiens. Nyvinninger innenfor bioteknologi har gitt oss en evne til å gripe inn i livets utvikling som ikke før hadde vært tenkelig. Mens vi tidligere har vært prisgitt evolusjonens langsomme utvikling har vi nå fått evnen til å gripe inn i skaperverket og å forme det etter vårt eget forgodtbefinnende. Utviklingen innenfor biologien har ikke bare ført til at vi har fått større tekniske muligheter, men også en større innsikt i hva vi egentlig er.Les mer

Vi søker tekster til “Litteraturens filosofi” (#2/2020)

I anledning et samarbeid med litteraturtidsskriftet Bøygen vier vi neste nummer av Filosofisk supplement til litteraturens filosofi.

Bredt forstått, defineres litteratur som det skrevne ord. I dagligtalen skiller vi gjerne mellom sakprosa og skjønnlitteratur, og når vi snakker om litteratur, mener vi gjerne sistnevnte.

Skillene viser seg imidlertid ofte å være problematiske. Da debatten om såkalt virkelighetslitteratur oppstod som en reaksjon på norsk samtidslitteraturs introspektive tematikk noen år tilbake, vitnet debatten om en fattig filosofisk refleksjon over relasjonen mellom fiksjon og virkelighet offentligheten. Hva skiller skjønnlitteratur fra prosa, og hva er de etiske implikasjonene når skillene er uklare?

Den tidligste behandlingen av litteraturens etikk finner vi i Platons Staten, hvor Sokrates fordømmer diktekunsten for å være villedende og distraherende for den gemene hop, og derfor uegnet i staten. Likevel er dialogen ubestridelig skrevet i en litterær form: dialogformen er en litterær konstruksjon som nettopp tar i bruk fiksjonens midler.

Andre priser litteraturen for å tilby en unik form for erkjennelse. Litteratur tillater oss å sette oss inn i andres erfaringer og følelsesliv, som kan (og, vil noen hevde, bør) informere moralfilosofi og politisk tenkning. For mange filosofer fungerer litteraturen som en forlengelse, et tilskudd, eller et startpunkt for filosofiske ideer. Heideggers bruk av Hölderlin og Hegels bruk av Antigone, er bare noen få eksempler på rollen litteratur har spilt for filosofi igjennom filosofihistorien.

Er det noe å lære av litteraturen når filosofiske redegjørelser ikke strekker til? Hvilke implikasjoner har poesien for måten vi forstår språk på? Hva er relasjonen mellom litteratur og etikk? Hva er god litteratur? Hvordan, og hvorfor, leser vi?

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til litteratur. Filosofiske lesninger av litterære verker er også velkomne. Fristen for innsending av tekster er 22/3 og tekstene skal være klare til å trykkes senest 25/4.

Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post med ideutkast, et arbeid du vil omarbeide, skisser, forslag til anmeldelse eller ferdige tekster på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema. Alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskel for innsending av bidrag.

Mer informasjon vedrørende innsending av bidrag foreligger her.