Er tenkning og filosofering ensbetydende med hverandre – én side av samme sak? I denne teksten søker jeg å skissere forskjellene mellom tenkning som menneskelig evne, og filosofering som en måte å engasjere seg med en fagtradisjon, å inneha en dialog med fortiden.
Forfatter: Maia Nielsen
Ute nå: Litteraturens filosofi (#2/2020)
Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Litteraturens filosofi (#2/2020), er omsider på vei til abonnenter og butikkene!
Leder kan man lese her. Nummerets intervju med Franco Trivigno er allerede tilgjengelig på nett, og kan leses her.
Tidligere utgaver kan kjøpes her. Du kan bli abonnent her.
Denne gangen kan man finne følgende tekster:
REASSESING THE NEOPLATONIC THEORY OF IMITATION
av Øyvind J.V. Evenstad
DIONYSOS OG SOFIA. EN DIALOG
av Eirik Fevang
RAWLS’ AMBIGUOUS UTOPIA
av Bernt Ivar Barkved
DET ESTETISERTE MØRKET. OM OVERSKRIDELSE, FORTAPELSE OG PESSIMISME I STIG SÆTERBAKKENS VERKER
av Sindre Brennhagen
KOMEDIEN SOM FILOSOFISK EKSPERIMENT
av Johne Eide
INTERVJU MED FRANCO TRIVIGNO. LITTERATUR OG KOMIKK I ANTIKKEN
av Øyvind J.V. Evenstad og Harald Langslet Kavli
BOKOMTALE AV ANTONIO GRAMSCIS UTVALGTE TEKSTER 1916 – 1926. SOSIALISMEN MELLOM MUSSOLINI OG LENIN
av Tormod Fjeld Lie
FRA FORSKNINGSFRONTEN. «TRUE JUDGES»: EXPERTISE AND JUSTIFICATION
av Ole Martin Skilleås
I PRAKSIS: Å BETRAKTE PORTRETTFOTOGRAFIER
av Marit Grøtta
OVERSETTELSE: SAPFOS FRAGMENT 31
av Harald Langslet Kavli
OVERSETTELSE: LUKIANS TIL DEN SOM SA: «DU ER EN ORDENES PROMETHEUS»
av Astrid Grindeland
UTRAG FRA DEN LEKSIKRYPTISKE ENCYKLOPEDI: KATARSIS
MESTERBREV VED BENDIK BERNTSEN-ØYBØ
MESTERBREV VED MARIONA EIREN MIYATA-STURM
God lesning!
Leder, Litteraturens filosofi
Grensen mellom hva som regnes som filosofi og hva som reg- nes som litteratur har beveget seg i vekselvirkninger gjennom filosofihistorien. I fagfilosofien befinner vi oss i en tid hvor grensen er streng; i en mistenksom søken etter sannhet blir litterære ven- dinger en kilde til flertydighet som ikke kan aksepteres i et fagmiljø hvor argumenter må være så logisk-stringente og transparente som mulig; hvor åpenhet for fortolkning er en argumentativ last. En filosofiprofessor ved vår egen institusjon, IFIKK, sa nylig til Morgenbladet at man skulle tenke seg godt om før man brukte tida si på skjønnlitteratur: det er nemlig høyst tvilsomt at vi egentlig lærer noe av det.
Vi søker tekster til “Stoisisme” (#3-2020)
Stoisismen var en av de hellenistiske filosofiske skolene, og ble grunnlagt av Zenon av Citium en gang før 300 f.Kr. Stoikerne gikk imot mange av de andre filosofiske retningene, og ble på et tidspunkt den dominerende tankeretningen innenfor antikkens filosofi.
Stoikerne beskjeftiget seg med det meste som en filosof kan bedrive. De utviklet en teori for formallogikk som er bemerkelsesverdig moderne, teorier om Gud og kosmos, en epistemologi som tjente som den foretrukne skyteskiven for antikkens skeptikere, og et sett med etiske teorier som har inspirert mennesker helt frem til vår tid, for å nevne noe. Det er særlig etikken som har fått oppmerksomhet de senere år, og den stoiske etikk har i likhet med Aristoteles’ etiske teori vært en viktig bidragsyter til den moderne dydsetikken. Stoikerne hevdet at dyd er både nødvendig og tilstrekkelig for å leve et godt liv, og at andre faktorer som penger, nytelse og helse ikke er nødvendige for å bli lykkelig.
Litteratur og komikk i antikken
———Portrett av: Jenny Hjertaas Ljønes———-
Introduksjon
Filosofi og skjønnlitteratur har hatt et svært skiftende forhold opp gjennom historien. Tidvis har det vært steile fronter, tidvis har filosofer ignorert skjønnlitteraturen, og atter andre ganger har det vært vanskelig å se hvor grensen mellom skjønnlitteratur og filosofi går. Det har også vært svært omstridt hva man eventuelt kan lære av skjønnlitteratur, og hvilken påvirkning dette kan ha på vår moralske utvikling. For, hva skjer egentlig med oss når vi leser et skjønnlitterært verk? Én ting er selve opplevelsen vi får ved å sitte å lese en bok, men hva skjer når vi legger fra oss boken og går ut i den virkelige verdenen? Dersom vi antar at påvirkningen fra skjønnlitteraturen er betydelig, som ikke virker urimelig, hvor frie tøyler bør da forfattere ha i en ideell stat?Les mer