Forfatter: Harald Langslet Kavli

Filosofisk fredagsseminar, 4. oktober, 2019

—–Maleri: Temperantia av Luca Giordano—–

Fredag den 4. oktober skal Sverre Hertzberg, som har mastergrad i filosofi fra IFIKK (UiO) og er tidligere redaktør av Filosofisk supplement, holde høstsemesterets første Filosofisk fredagsseminar. Tittel på seminaret vil annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminar vil bli holdt på engelsk.

Abstract:

The Morality of Self-control

This talk will explore the notion of self-control and the various conflicting intuitions we have about self-control in moral situations. Within psychology, self-control is regarded as a positive trait associated with success in life across all sorts of domains, such as better academic performances, higher earnings, better psychical health, and better social relationships. Kant also places a high value of self-control and sees moral virtue as the strength of will needed for fulfilling one’s duty. On the other hand, in Aristotle and many neo-Aristotelian theories of virtue, self-control is regarded as the ‘next best thing’. Within such theories, virtuous people should not need to exercise self-control in order to do the right thing, but should already desire to do good things. Thus, self-control reflects a conflict between desires and reason. I want to argue, drawing on Hursthouse and Foot, that we can unite these conflicting intuitions by qualifying Aristotle’s distinction between self-control and full virtue: Sometimes the need to exercise self-control in order to do the right thing undermines virtue, whereas in other circumstances it is required.

Tid: 4. oktober 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: “The Morality of Self-Control”
Foredagsholder: Sverre Hertzberg, som har mastergrad i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Som fanden leser Bibelen

Svar til Øyvind J. V. Evenstads Marx-kritikk

Introduksjon

Øyvind J. V. Evenstad skrev i forbindelse med utgivelsen av Marx-nummeret til Filosofisk Supplement en undersøkelse av Det kommunistiske manifest (heretter bare ‘Manifestet’). I innlegget hans inviterer han marxister og andre som har sympati for Marx’ teorier til å skrive motsvar og debattere innlegget. Jeg var redaktør på Marx-nummeret og mener Marx stadig er relevant, men jeg tolker samtidig Marx mye mindre doktrinært enn Evenstad. Når tilhengere av marxismen ikke har flokket til for å svare på Evenstads innlegg tror jeg dette kan skyldes at kritikken hans ikke er så mye en kritikk av Marx som den er en kritikk av Evenstads egne misforståelser.

Les mer

En filosofisk undersøkelse av Det kommunistiske manifest

Noen mindre revisjoner ble utført 20.02.2021

I forbindelse med utgivelsen av Filosofisk supplement #2/2019: «Marx» har jeg skrevet denne filosofiske undersøkelsen av Det kommunistiske manifest (1848), verket som la grunnlaget for den marxistiske ideologien (selv om dette ordet har en annen definisjon blant marxister). Jeg skal ikke legge skjul på at dette innlegget vil ha tydelig kritisk brodd mot marxismen, og jeg håper at det kan oppmuntre til en livlig, men respektfull debatt.Les mer

Et intervju med Åsmund Birkeland

——-Illustrasjon: Jenny Hjertaas Ljønes——– 

Åsmund Birkeland er høgskolelektor ved Politihøgskolen. Han har redigert Marx-antologien Arbeid, kapital, fremmedgjøring: Sentrale tekster av Karl Marx (Falken Forlag, 1992) og antologien Den moderne staten (Pax Forlag, 1997). I dette intervjuet snakker Birkeland om grunnleggende begreper i Marx’ tenking: forholdet mellom arbeid og kapital, hvem som er arbeiderklassen, rollen til praksis og hva dialektikk går ut på. I tillegg svarer han på noen vanlige innvendinger mot Marx. Disse strekker seg fra anklager om økonomisk reduksjonisme og historisk determinisme, at arbeiderklassens relevans i dag er forsvinnende, og at Marx sine teorier er uforenlige med et klimaperspektiv. Til sist redegjør Birkeland kort for hva han anser som de viktigste skillelinjene mellom den føydale og den moderne, kapitalistiske staten.

Les mer

Aisthesis – Film og filosofi: “Edvard Munch”

Torsdag 16. mai inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofiCinemateket i Oslo. Gustav Jørgen Pedersen, seniorrådgiver i forskning og utviklingsavdelingen til Kulturtanken, kommer for å holde et foredrag om Peter Watkins’ kritikerroste film om Edvard Munch. I sitt foredrag vil Pedersen gi en innledning til de filosofiske dimensjonene ved Munchs kunstnerskap og diskutere Watkins kunstneriske tolkning av disse.

Les mer

Vi søker tekster til #3/2019: “Arendt”!

Hannah Arendt (1906-1975) var en av de mest prominente og innflytelsesrike politiske teoretikere i det 20. århundre, hvis filosofiske arbeid strekker seg over mangfoldige områder som politisk filosofi, epistemologi, fenomenologi, moral- og sosialfilosofi. For det større publikum er hun kanskje mest kjent gjennom sine verker om totalitarisme, makt, vold, demokrati og autoritet. Spesielt verkene om ondskap, kjennetegnet bl.a. av skillet mellom «radikal» og «banal» ondskap, er blitt stående som noen av det forrige århundrets viktigste bidrag til politisk teori i lys av verdenskrigene og totalitære ideologier.

Les mer

Aliefs are explanatorily valuable


In her paper “Alief and Belief” from 2007 Tamar Gendler has argued for a distinction between belief and what she calls “alief.” She holds that this distinction is indispensable for explaining certain phenomena which involve “belief-behavior-mismatch” (Gendler 2007:5).

Les mer