Forfatter: Harald Langslet Kavli

Vi søker tekster til “Kvinner i filosofien” (#4-2020)

HVOR ER ALLE KVINNENE?

Mens nærmest samtlige akademiske disipliner de siste årene har hatt en drastisk økning av kvinner i andelen studenter og akademisk ansatte, virker kjønnsfordelingen i filosofifaget de siste årene å ha stått på stedet hvil. I 2019 ansatte NTNU ti nye filosofer, hvorav alle var menn. Dette igangsatte opphetede diskusjoner om kjønnsfordelinga i filosofifaget, som representert i andelen ansatte kvinner ved universitetene, men også om hvordan kjønnsfordelinga kom til uttrykk i den filosofiske kanon, deriblant på ex.phil-pensumet.

Som et studentdrevet tidsskrift myntet på formidling av filosofi, både på og utenfor universitet, ønsker vi å benytte vår posisjon til å reflektere over hvilket fagmiljø vi ønsker å ha, og hva filosofiens funksjon er i samfunnet forøvrig.

Er det noe med måten fagfilosofi drives på som mislykkes i å appellere til enkelte demografier, mens den prioriterer andre? Reflekteres dette i måten faget undervises og formidles på? Hvordan arter skillene seg innad i de forskjellige grenene av fagfilosofien? Finnes det noen kjønnsstereotypier i kulturen som antyder at filosofi er en maskulin virksomhet? Hvordan spiller kjønn, sosioøkonomisk klasse og etnisitet inn i dette bildet? Er filosofiens utrettelige søken etter objektivitet, og bidragene signert primært mannlige filosofer som beviselig har produsert store innsikter, noe som indikerer at fagfilosofien har epistemiske krav som er godt nok utarbeidet til å kunne heve seg over spørsmål om hvem som står bak noe, og rette oppmerksomheten mot «saken i seg selv»?

Vi ønsker å invitere til en nyansert debatt som inkluderer flere perspektiver på hvorfor det er som det er, og om dette i det hele tatt er et problem. Metafilosofiske perspektiver på filosofi som virksomhet er spesielt velkomne.

Denne utlysningen drives av genuin undring og nysgjerrighet over filosofi som fagdisiplin og hvilke mekanismer som gjør at faget har artet seg som det har gjort gjennom historien.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler disse spørsmålene og andre beslektede problemstillinger. Fristen for innsending av tekster er 7.10. Tekstene skal være klare til å trykkes senest 7.11. Vil du bidra med en tekst til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss en e-post med idéutkast, et arbeid du vil omarbeide, skisser, forslag til anmeldelse eller ferdige tekster på bidrag@filosofisksupplement.no. Vi vurderer også tekster som går utenfor tema. Alle innsendte bidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Det vil si at inntil teksten eventuelt blir godkjent av redaksjonen vil forfatters identitet holdes skjult for leserne og omvendt. Dersom teksten blir refusert, vil forfatterens identitet forbli hemmelig. Dette er for å kvalitetssikre lesingen og senke terskelen for innsending av bidrag.

I tillegg ønsker vi at det følgende legges ved utkast:
• Ingress på cirka 100 ord i begynnelsen av teksten
• Forfatterinformasjon (eksempel: «Ernst Spinoza (f. 1992) er masterstudent i filosofi ved UiB.»)
• Adresse (slik at vi vet hvor ditt eksemplar skal sendes dersom teksten din blir godkjent)

Mer informasjon vedrørende innsending av bidrag finner du her.

Bildekilde: Franc Kavčič – Sokrat z učencem in Diotimo, Wikimedia Commons. 

An Interview with Michael Friedman

——-Illustrasjon: Jenny Hjertaas Ljønes——–

Den trettende årlige internasjonale Kant-kongressen, organisert av Norsk Kant-selskap, fant sted første helg i august i lokalene til Det juridiske fakultet, på Universitetet i Oslo. Flere hundre akademikere fra Europa, USA, Sør-Amerika, Øst-Asia og Australia møtte opp for å delta på rundborddiskusjoner og foredrag med sine fagfeller som utspilte seg i parallelle sesjoner fra morgen til kveld på engelsk, tysk og fransk. Samtidig som om årets arrangement rettet et spesielt fokus på Kants politiske tenkning og rettsfilosofi, gjenspeilet i undertittelen «The Court of Reason», favnet foredragene over alle aspekter ved Kants tankevirke og dets påvirkning. Alt fra teologi og metafysikk til matematikkfilosofi og til og med Konfutsianisme var berørt. Spesielt frie til å bestemme sitt eget tema var de 14 æresgjestene i sine hovedinnlegg som de fremførte til fullsatte saler. Blant dem var Michael Friedman, vårt intervjuobjekt, som talte om fornuftens autorative rolle i erkjennelsens arkitektur slik den fremstilles i Kritikk av den rene fornuft.
Les mer

Ute nå: “Kant” (#5/2019)

—————Omslag: Marte Lindholm—————

Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Kant (#5/2019), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene!

Alle kan uansett lese utdrag fra nummeret her på nettsiden. Lederteksten finnes her. Her er et utdrag:

Immanuel Kant (1724-1804) levde hele sitt liv i Königsberg-området i datidens Preussen. Han ble grundig utdannet innen naturvitenskapene og rasjonalistisk opplysningsfilosofi. Kant jobbet hardt og lenge for å få et professorat i filosofi ved universitet i Köningsberg. Deretter entret han den «kritiske fase» i sin filosofi, innledet av verket Kritikk av den rene fornuft. Her utformer Kant sin metode, transcendental idealisme, der erkjennelsens gjenstander bare kan undersøkes forsåvidt som de stemmer overens med de menneskelige fornufts- og sanseorganer. Med dette føyde Kant innsikter fra den kontinentale rasjonalistiske tradisjonen sammen med empirisme: «Tenkning uten innhold er tom, sansning uten begreper er blind».

Les mer

Kjærligheten som betingelse for politisk handling hos barn

Handling og tale førsøker, ifølge Hannah Arendt å svare på spørsmålet «Hvem er du?». En tanke om at mennesket inngår i et fellesskap som legger til rette for handling og tale er sentralt i hennes subjektsforståelse. Derfor forsøker Arendt å redegjøre for hvorfor noen praksiser og relasjoner ikke hører hjemme i den politiske sfæren. Én av disse er kjærlighet, som Arendt argumenterer for at er antipolitisk. Jeg vil forsøke å vise hva denne beskrivelsen av det politiske innebærer, og hvilke betingelser den setter for danningen av det politiske subjektet. I lys av det vil jeg argumentere for at Arendt tar feil i sin beskrivelse av kjærlighet i Vita activa (1996), og at former for kjærlighet faktisk er med på å tillate danningen av politiske borgere.

Les mer

Logokonkurranse

I 2020 fyller Filosofisk supplement 15 år. I den anledning vil vi oppdatere vår visuelle profil med en ny logo. 

Vi ønsker en stilren logo som enkelt kan skiftes farge på, og er anvendbar til alle våre ulike forsider. Den kan inneholde fullt navn, kun initialer, eller en blanding. Helst horisontal skrift. Farge er likegyldig, men den bør sendes i CMYK og PDF eller JPG-format med høy oppløsning.

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 8. november, 2019

Fredag 8. november skal Sigurd Jorem, stipendiat ved IFIKK, UiO, holde høstens andre Filosofisk fredagsseminar. Tittel på seminaret er “Conceptual Engineering and The Granularity of What We Care to Preserve”.  

Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminaret vil bli holdt på engelsk.

Tid: 8. november 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.

 

Abstract:

Strawson famously objected to Carnap that replacing a concept of ordinary discourse with one suitable for scientific inquiry is to change the subject. In this talk, I extract a general challenge to the practice of conceptual engineering from Strawson’s objection. I review existing responses to Strawson’s challenge and raise problems for them. I then provide an example-based argument to show that not every instance of conceptual revision constitutes an unacceptable change of subject. I argue that what we do not care to preserve the exact semantic properties of our concepts, nor all the functions they perform, nor even the topics they denote. What we care to preserve is sufficiently coarse-grained to allow for revision.

Tittel: “Conceptual Engineering and The Granularity of What We Care to Preserve”
Foredagsholder: Sigurd Jorem, stipendiat i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Vi søker tekster til “Biologiens filosofi” (#1/2020)!

——-Foto: Joakim Skaug/Anders Hagen——-

Selv om innsendelsesfristen for “Kant” (#5/2019) har utløpt, tar vi fortsatt imot utkast til det nummeret. Se utlysningen her.

I løpet av de siste århundrer har naturvitenskapene forandret vår virkelighetsoppfatning. Det hersker ingen tvil om at blant disse bidragene til menneskehetens kollektive viten, står livsvitenskapene sentralt. Spesielt siden Darwins tid har nyvinninger innen biologi nødvendiggjort at filosofien stiller seg grunnleggende fagkritiske spørsmål om forholdet mellom den selv og mer empirisk orienterte grener av vitenskapen. Av spørsmålene som trenger seg på finner vi blant annet: Gjør biologiens innsikter visse metafysiske spørsmål overflødige?; Finnes det problemstillinger som er forbeholdt filosofien, og hvis så, hva består disse i?; Er filosofien lydhør nok overfor naturvitenskapens nyvinninger, og er naturvitenskapene mottakelige nok for kritikk fra filosofien?

Biologiens mange undergrener gjør den relevant innen teoretisk så vel som praktisk filosofi. Innen sosialfilosofi, politisk filosofi og feministisk filosofi ser man at tradisjonelle forestillinger om rase, kjønn og etnisitet utfordres. Det vies også stadig større oppmerksomhet til måten enkelte biologiske forskjeller har blitt brukt (og fremdeles brukes) til å rettferdiggjøre makthierarkier. Innen anvendt etikk, især bioetikk og medisinsk etikk, er kjennskap til biologiens verden en uunnværlig forutsetning for den som vil bryne seg på innfløkte problemstillinger som f.eks. arv og miljø, dødshjelp, abort, eggdonasjon og surrogati.

Til neste nummer av Filosofisk supplement søker vi tekster som omhandler noen av disse spørsmålene eller andre filosofiske problemstillinger knyttet til biologiens filosofi. Alle innsendte artikkelbidrag leses anonymt i tråd med «blind review». Tekstene vil gå igjennom flere leserunder, og det er følgelig flere frister som gjelder. I tillegg tenger vi en ingress og litt forfatterinformasjon.

  • Frist for innsending av førsteutkast er mandag 13. januar 2020.
  • Teksten må være klar til å trykkes senest lørdag 15. februar 2020.
  • Vennligst inkluder en ingress på ca. 100 ord i teksten.
  • Vi ber også om at du sender oss ditt fulle navn og adresse (slik at du bl.a. får tilsendt ditt eksemplar av utgaven du bidrar til)
  • Vi ønsker også litt informasjon om deg som vi kan tykke under seksjonen “bidragsytere” i tidsskriftet. Eks: “Håkon Håkonsen (f. 1995) er masterstudent i filosofi ved UiB.”

Vi søker også illustrasjoner til nummeret, enten temaspesifikke eller andre som passer vår profil. Se vår nettside for nærmere informasjon: https://filosofisksupplement.no/illustrasjoner/

Vil du bidra med en tekst eller illustrasjon til neste utgivelse av Filosofisk supplement? Send oss gjerne en e-post!
*
Tekst: bidrag@filosofisksupplement.no.
Illustrasjon: illustrasjon@filosofisksupplement.no