Forfatter: Erik Løvhaugen

Ute nå: Hvorfor er det så få kvinnelige filosofer?

Neste nummer av Filosofisk supplement er i skrivende stund på vei til trykken og vil bli sendt ut til abonnenter i løpet av kort tid.

Innhold

Leder

HVORFOR BØR KVINNELIGE TENKERE INKLUDERES
I DEN FILOSOFISKE KANON?

Fredrik Nilsen

THE GENDER IMBALANCE IN ETHICS: POSSIBLE CAUSES AND THE PLAUSIBILITY OF INJUSTICE
Bendik Berntsen-Øybø

AVERSION TO REASON: WHERE ARE THE WOMEN OF PHILOSOPHY?
Oda K.S. Davanger

INTERVJU MED INGVILD TORSEN: OM KVINNER OG KANON
Thea Thori Kogstad & Maia Nordsteien Nielsen

BOKOMTALE AV SLAVOJ ŽIŽEKS HEGEL IN A WIRED BRAIN
DIGITAL UTOPI, MENNESKELIG DYSTOPI
Ali Jones Alkazemi

FRA FORSKNINGSFRONTEN
TEXTS LESS TRAVELLED: THE CASE OF WOMEN PHILOSOPHERS
Tove Pettersen

OVERSETTELSE VED JØRGEN JOHAN THUESTAD MEYER & SJUR SANDVIK STRØM
OM INNFØLINGSPROBLEMET
Edith Stein

UTRAG FRA DEN LEKSIKRYPTISKE ENCYKLOPEDI
ELISABETH AV BÖHMEN

MESTERBREV
KARIN MÆLAND

MESTERBREV
EMIL PERRON

Hvorfor bør kvinnelige tenkere inkluderes i den filosofiske kanon?

(Illustrasjon: Susanne Fernløf Arntzen)

Kvinnelige tenkere har tradisjonelt blitt ignorert i fremstillinger av filosofiens historie. I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot denne diskriminerende praksisen og drøfter de tre mest sentrale grunnene jeg mener finnes for at det er viktig å endre den. For det første vil en inkludering av kvinnelige tenkere i den filosofiske kanon bidra til at jenter får kvinnelige forbilder og rollemodeller, noe som igjen forhåpentligvis vil føre til at flere kvinner velger filosofi som studium og yrkeskarriere. For det andre er det viktig å rette opp skjevheten i filosofihistoriske fremstillinger rett og slett fordi det finnes flere kvinner som fortjener en plass i kanon, men som har blitt ignorert på grunn av sitt kjønn. For det tredje er det avgjørende å inkludere kvinner ettersom de gjerne behandler filosofiske problemstillinger på litt andre måter enn menn, samtidig som de introduserer nye problemstillinger, noe som er berikende og bidrar til større mangfold.

Les mer

Leder, hvorfor er det så få kvinnelige filosofer?(#4/2020)

Mens de fleste akademiske disipliner de siste tiårene har oppnådd en mer eller mindre balansert kjønnsfordeling, som et resultat av en villet innsats, skiller fagfilosofien seg ut. Mange vil hevde at problemstillingene filosofien beskjeftiger seg med, fra de gamle grekerne og frem til i dag, representerer allmenngyldige, universelle spørsmål som er av interesse og relevans uansett hvem som blir eksponert for dem. Av den grunn slutter man at den filosofiske kanon – kongerekken av filosofer som Platon, Aristoteles, Hobbes, Descartes, Hume, Kant og Hegel og så videre – nyter anerkjennelsen de gjør fordi de uhildet og desinteressert har behandlet sentrale metafysiske, etiske og epistemologiske temaer på den mest objektivt gyldige måten. Det har altså ingenting med kjønn å gjøre; å hevde noe annet er en fornærmelse mot den intellektuelle kapasiteten til kvinnelige filosofer. Men er det ikke påfallende at så godt som alle de som sies å ha oppnådd den største graden av allmenngyldighet, hevet over og uavhengig av kjønn og enhver sosial situering, tilhører den samme gruppen?

Les mer

Intervju med Ingvild Torsen: om kvinner og kanon

(Portrett av Erik Løvhaugen)

Ingvild Torsen er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo. Hun har en PhD i filosofi fra Boston University, med en avhandling om Martin Heideggers kunstfilosofi, og er cand.philol. fra Universitetet i Oslo. Hun har tidligere arbeidet ved Florida International University og Marquette University. Torsen arbeider primært med Heidegger og estetikk, og er særlig interessert i estetikkens rolle i den postkantianske tradisjonen. Denne høsten er hun blant annet aktuell med boken Philosophy of Sculpture: Historical Problems, Contemporary Approaches på forlaget Routledge, som hun har redigert sammen med Kristin Gjesdal og Fred Rush.

Torsen har også vært fagansvarlig for utarbeidingen av et nytt pensum i exphil-emnet ved UiO. Boken Vite, være, gjøre ble publisert nå i januar. Kvinneandelen på dette pensumet har blitt sterkt kritisert gjennom årene, samtidig som kritikerne selv har møtt anklager om akademisk aktivisme og historisk revisjonisme. Vi har spurt Torsen om hennes syn på den filosofiske kanonen og måten den undervises på, hvordan de har gått frem i prosessen med å revidere exphil-pensumet, samt hvilke reaksjoner prosjektet har avfødt.

Les mer

The Trivigno-Syse Debate Two Years On: Who Is the Happy Warrior?

(Image: A section from the Bayeux Tapestry. Source: Wikimedia..)

[T]here must be arms, for the members of a community have need of them, and in their own hands, too, in order to maintain authority both against disobedient subjects and against external assailants.

Aristotle, Politics VII.8, 1328b7–10.

It has been said that time is a strange dimension, and so it is. Unbelievably, it has already been two years since I helped organize the debate between Franco Trivigno and Henrik Syse on war and virtue (I thought of the title as a subtle nod to Tolstoy’s War and Peace), which was held at the University of Oslo on February 5, 2019. In this essay for the student journal Filosofisk supplement, I share some of the background for the debate and offer my own point of view on the disputed question: Can there be a virtuous warrior? Since “happiness” (eudaimonia) is defined by Aristotle as “activity of soul in accordance with excellence” or virtue (Nic. Eth. I.7, 1098a16–17), we may restate this question in line with Wordsworth’s famous poem: Can there be a happy warrior?

Les mer

Aristoteles’ tolkning av de første filosofene

Aristoteles er vår hovedkilde til de første filosofene, de vi kaller «førsokratikere», og var i to tusen år en ubestridt autoritet på vår forståelse av disse tenkerne. Han grunnla tanken om at de første filosofene var rene materialister, på intellektuell søken etter urstoffet. Men i løpet av det siste århundret har det blitt rettet tungt skyts mot Aristoteles som filosofihistoriker, og innflytelsesrike filosofihistorikere har hevdet at hans tolkning av førsokratikerne er historisk og filosofisk uholdbar. Dette er hovedsakelig fordi Aristoteles’ tolkning gjennomgående er basert på begreper og kategorier som Aristoteles selv innførte, som førsokratikerne ikke kjente til og ikke kan ha benyttet seg av, verken eksplisitt eller implisitt.

Les mer

Har ikke dyret et ansikt?

Hva ser vi når vi møter blikket til et annet levende vesen? Et moralsk subjekt med krav på omsorg, eller et manipulerbart objekt vi kan behandle etter eget forgodtbefinnende? I det følgende drøftes ulike måter å møte mer-enn-menneskelige vesener.[1]

Les mer

Vi søker tekster til “Hegel og hans arv” (#1/2021)

_______Illustrasjon: Sindre Brennhagen.______

I 2020 markeres 250-årsjubileet for G.W.F. Hegels fødsel. Om det skulle være med positivt eller negativt fortegn, omtales den tyske filosofen stadig som den mest toneangivende tenkeren siden Immanuel Kant. Der noen i Hegels verker ser en fornyer, en frihetstenker, og fullbyrderen av det siste omfattende filosofiske system, ser andre kun intetsigende formuleringer, som bryter med alle logikkens regler, og til syvende og sist målbærer totalitære visjoner (en lesning Karl Popper fremmet i boken The Open Society and its Enemies, utgitt i 1945).

Les mer