Filosofisk fredagsseminar, 2. desember 2011

–Bilde: The Debate of Socrates…, Monsiau–

Etikk og moralfilosofi er et forsøk på å besvare spørsmålet om hvordan en skal leve sitt liv. Den filosofiske virksomheten her dreier seg altså «ikke om bagateller», som Sokrates påpeker, siden det som diskuteres alltid kan knyttes til spørsmål om «den rette måten å leve på». Men for å besvare spørsmålet på en filosofisk tilfredstillende måte er det ikke tilstrekkelig å moralisere. Man må også kunne begrunne at det en anbefaler som den rette måten å leve på er et liv vi har god grunn til å leve. Det som er det moralsk rette vil jo ofte kunne gå på tvers av ens egne snevre interesser og være direkte ukomfortabelt. Ja, av og til kan den rette handling innebære å risikere eget eget liv eller sine næres ve og vel. Det minste man må kunne be om da er vel en god grunn til å være moralsk god.

Det er dette kravet om begrunnelse som gjør at mange knytter
moralfilosofi opp til spørsmål om praktisk handlingsrasjonalitet og hva en har gode grunner til å gjøre. Det jeg skal snakke om er hvordan denne koblingen har gitt opphav til ideen om at vi kan begrunne moralen fra en uavhengig teori om handling og praktisk rasjonalitet. Jeg vil vise hvordan dette prosjektet hviler på visse tunge teoretiske antagelser om hva det vil si å handle. Særlig vil jeg konsentrere meg om doktrinen som tilsier at enhver aktør kun kan gjøre det en tror er godt og jeg vil argumentere for at disse doktrinene er lite annet enn uholdbare og naive dogmer. Vi skal deretter se om bortfallet av disse dogmene er uforenelig med ideen om å begrunne moralen fra et handlingsfilosofisk ståsted.

Tid: 2. desember 2011, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Har jeg grunn til å være god?
Foredragsholder: Heine Holmen, ???

Filosofisk fredagsseminar, 16. september 2011

Kan frigjøring finne sted dersom den undertrykte betraktes som en passiv aktør som må «aktiviseres» til motstand? I dette foredraget skal vi – gjennom et blikk på den franske filosofen Jacques Rancières kritikk av det politiske teaterets forsøk på å skape en frigjort tilskuer – se hvordan denne tankegangen bidrar til å opprette nye dominansforhold, og således virker mot sin hensikt. Videre skal vi (med et kritisk blikk) se hvordan Rancière mener frigjøring bør finne sted.

Tid: 16. september 2011, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Jacques Rancière og frigjøringens logikk
Foredragsholder: Espen D. Stabell, ???

 

Filosofisk fredagsseminar, 13. mai 2011

Sjølv om mangel delar av filosofien til Merleau-Ponty er velkjend er det likevel fleire aspekt som sjeldan blir tatt fram. Ontologien hans hans er eit døme på dette. Der Phénoménologie de la perception, og kritikken av det kartesianske stadig blir trekt fram, er det annleis med det siste verket hans, Le visible et l’invisible. Dette siste blei diverre aldri fullført på grunn av Merleau-Pontys plutselege død, og det inneheld mange lause trådar. Men kanskje er det nett difor dette er ein interessant plass å byrje dersom ein vil artikulere ein fenomenologisk ontologi.
Føredraget mitt tar utgangspunkt i ein artikkel i Filosofisk supplement under overskrifta Fram frå gøymsla, og eg skal freiste å teikne opp to viktige aspekt ved Merleau-Pontys ontologi og korleis den heng i hop med den meir kjende filosofien hans. Eg vonar òg å skissere moglege problem og moglege vegar derfrå.

Tid: 13. mai 2011, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Merleau-Ponty og ontologien
Foredragsholder: Jon Furholt, ???

Filosofisk fredagsseminar, 11. mars 2011

Heidegger definerer sannheten som et negativt fenomen, som avdekkethet. En sannhet er et fenomen som står fram som avdekket, som ikke-lenger-tildekket, det som egentlig er sant om det som fremtrer. For Heidegger var dette sannheten som fremsto for de gamle grekere, og samtidig det som intuitivt forstås når begrepet sannhet brukes av oss, kulturelle arvtakere etter grekerne som vi er. Uavhengig av en filologisk redelig bedømmelse av denne påstanden kan Platons Sofisten godt forstås i lys av den. Det er også en snedig logikk bak denne forståelsen: Hvordan er det mulig at jeg erfarer noe som sannheten bak et fenomen? Nettopp ved å kunne innse at det jeg i utgangspunktet trodde om et fenomen ikke er sant. I min artikkel foreslår jeg å definere sofisten som en ikke-filosof. Jeg forklarer at sofisten ikke har den rette innsikten i væren som fordres for å kunne bruke dialektikk på en forsvarlig måte, en innsikt filosofen har. Men kanskje det er mer hensiktsmessig å definere filosofen negativt i forhold til sofisten? Analogt med det negative sannhetsbegrepet kan man nemlig påstå at mulighetsbetingelsen for en ide om sann kunnskap er at det allerede finnes et begrep om kunnskap som viser seg å være falskt.

Tid: 11. mars 2011, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Filosofen og sofisten – væren og ikke-væren, den avdekkende sannhet
Foredragsholder: Ørjan Steiro Mortensen, ???

Filosofisk fredagsseminar, 10. september 2010

I G.W.F. Hegels første publiserte manuskript, det såkalte Differensskriftet, utspiller det seg en kamp mellom to erkjennelseskrefter: en som isolerer fenomenene og betrakter dem atskilt fra hverandre og den helheten de inngår i (forstanden), og en som erkjenner dem i sin helhetlige sammenheng (fornuften). Distinksjonen mellom forstand og fornuft er fundamental hos Hegel. Differensskriftets utlegning av den menneskelige erkjennelsens konfliktfylte natur er imidlertid ikke bare interessant som en innføring i Hegels filosofi, men også som et bidrag til vår egen tids erkjennelsesteoretiske og vitenskapsfilosofiske debatter.

Tid: 10. september 2010, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Hegels Differensskrift: Forstand og fornuft
Foredragsholder: Espen D. Stabell, ???

Aisthesis – Film og filosofi: «Min middag med Andre»

Aisthesis er et konsept med fokus på møtet mellom film og filosofi, og er et samarbeid mellom studenttidsskriftet Filosofisk supplement og Cinemateket. Torsdag 14. november kl. 18.00 vil Arne Johan Vetlesen foredra i forkant av visningen av Louis Malles «Min middag med Andre» (1981).

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, med hovedvekt på etikk, politisk filosofi og sosialfilosofi. Han er en aktiv samfunnsdebattant og har blant annet skrevet «Angsten for oppdragelse», «Frihetens forvandling» og «Hva er etikk?»

Billetter: 50 kr med medlemskap. 80 kr uten medlemskap. Studenter får billett til medlemspris.

Om foredraget:
«Min middag med André» har ingen annen handling enn at to gamle venner, forfatteren Wallace Shawn og teaterdirektøren Andre Gregory, samtaler i et par timer over en bedre middag. I løpet av samtalen berøres fundamentale spørsmål angående kunstens rolle i det moderne samfunn, samt spørsmål om hva de mer subtile følgene av ny teknologi består i, og hva som fremmer og (især) truer friheten i vår samtid. Kontrasten mellom et modernitetskritisk og et rasjonalistisk, eller et opposisjonelt og et konvensjonelt syn på livet og samfunnet, står sentralt. Ved siden av en rekke referanser av kunstnerisk og filosofisk karakter, drives samtalen av personlige erfaringer som illustrerer den til dels dype motsetningen som åpenbares mellom de to vennene. Vetlesens foredrag vil kretse om en filosofisk tolkning av denne motsetningen, forstått som to livsinnstillinger som synes uforenlige.

Tid: 14. november 2013, kl. 18-20
Sted: Cinemateket

Film: Min middag med Andre
Foredragsholder: Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved IFIKK, UiO

Aisthesis – Film og filosofi: «Oslo, 31. august»

Aisthesis er et konsept med fokus på møtet mellom film og filosofi, og er et samarbeid mellom studenttidsskriftet Filosofisk supplement og Cinemateket. Fredag 30. august kl. 18.00 vil Ståle Rainer Strøm Finke holde foredraget «Oslo som mytisk-poetisk sted» før vi viser Joachim Triers «Oslo, 31. august» (2011).

Ståle Rainer Strøm Finke er professor i filosofi ved NTNU. Han er blant andre en av forfatterne bak Håvard Vikhagen: Tilnærminger til maleriet, og har skrevet en rekke artikler om forholdet mellom kunst og filosofi.

«Oslo, 31. august» er Joachim Triers andre spillefilm. Den skildrer et døgn i hovedpersonen Anders liv, og er en sterk skildring av et menneske som befinner seg i en dyp krise. Oslo danner bakteppet for dramaet. Filmen har blitt vist ved en rekke utenlandske filmfestivaler, vunnet flere priser og har også fått kinodistribusjon i USA og Frankrike.

Finke vil nærme seg dette eksistensielle dramaet med utgangspunkt i hvordan filmen etablerer erfaringen av byen som mytisk landskap for både protagonisten og publikum. Hovedkarakterens eksistensielle og sosiale fremmedgjøring er knyttet til en grunnleggende forrykkelse av landskapet. Den samme fremmedgjøringen gjør det mulig å erfare bylandskapets skjønnhet på avstand. Samtidig er protagonisten i denne ambivalente stillingen absorbert i det urbane landskapets overganger og årstider på en slik måte at forholdet mellom det indre og det ytre tildrar seg på en særdeles skjebnesvanger måte – en utvikling filmmediet fremstår som særdeles egnet til å få frem.

Tid: 30. august 2013, kl. 18-20
Sted: Cinemateket

Film: Oslo, 31. august

Foredragsholder: Ståle Rainer Strøm Finke, professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU

50 kr med medlemskap. 80 kr uten medlemskap. Studenter får billett til medlemspris. Sjekk www.cinemateket.no for info og billettkjøp.

Aisthesis – Film og filosofi: «Starship Troopers»

Starship Troopers er basert på Robert Heinleins bok med samme navn. Den beskriver et strengt sentralisert og militarisert samfunn. Verhoeven brukte romanen som utgangspunkt for en refleksjon over fascismens vesen. Han ville si noe om fascismens tiltrekningskraft, og vise hvordan «krig gjør fascister av oss alle».

Finnes det et fascistisk potensial i det polariserte skille mellom oss og dem, som kommer til uttrykk i populærkultur og politikk i dag? Svendsen vil vise hvordan Starship Troopers kan fungere som en leksjon i krigens og fascismens politiske filosofi.

Tid: 7. februar 2013, kl. 18-20
Sted: Cinemateket

Film: Starship Troopers

Foredragsholder: Lars Fr. H. Svendsen, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen

Les mer og kjøp billetter her: http://www.cinemateket.no/111793/starship-troopers

Billetter:

50 kr med medlemskap. 80 kr uten medlemskap. Studenter får billett til medlemspris. Sjekk www.cinemateket.no for info og billettkjøp.

Aisthesis – Film og filosofi: «Feber»

Feber (1962) fullfører på et vis en trilogi for Antonioni, etter L’avventura og Natten. I Feber er det ikke bare en viss verden som vises, men en verden som vises på en viss måte. Historien løser seg opp, karakterene tappes for klassisk rettlinjethet og kameraet glir henimot et blikk som ikke lenger behandler mennesker som privilegerte vesener. I denne siste bevegelsen ligger det fallitt og mørke, men det estetiske grepet åpner også for forbløffende skjønnhet.

I foredraget utdypes forholdet mellom den psykologiske eller dramatiske dimensjonen i filmen og den estetiske dimensjonen. Hva særpreger den typen skjønnhet filmen kan representere?

Tid: 27. september 2012, kl. 18-20
Sted: Cinemateket

Film: Feber
Foredragsholder: Hallvard Fossheim, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen

Fossheim er doktor i filosofi, og har publisert flere artikler om film og filosofi.

50 kr med Cinematekets medlemskap. 80 kr uten medlemskap. Studenter får billett til medlemspris. Billetter fås kjøpt på www.cinemateket.no eller i Cinematekets billettluke (Dronningens gate 16).

Les en mer utfyllende tekst her: http://www.nfi.no/102887/feber