Filosofisk fredagsseminar, 27. april 2018

-Bilde: Portrett av Kierkegaard, Janssen (1902)-

I høst forsvarte Mattias da Silva Bjartveit sin Master-avhandling Narrative Identity in Kierkegaard: An analysis of Anthony Rudd’s narrative theory of selfhood in Søren Kierkegaard’s Either/Or and The Sickness unto Death–og fredag den 27. april skal han holde vårsemesterets fjerde og siste Filosofisk fredagsseminar. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Sammendrag:
I dette seminaret ønsker jeg å presentere Søren Kierkegaard’s teori om selvet, med hovedfokus på verket hans Sykdommen til Døden. Målet med seminaret er å skape en god forståelse rundt Kierkegaard’s syn på selvet og hvordan vi kan best analysere og forstå det kompliserte synet han presenterer i Sykdommen. Kierkegaard’s analyse av selvet i Sykdommen foregår i en negativ forstand, dvs. analysen omhandler mer om hva som ikke er et selv. Dette er best forstått i lys av Kierkegaard’s begrep om fortvilelse og hvordan dette fenomenet er sterkt tilknyttet til hans syn på den negative tilstanden til et selv. Ved å fokus på Kierkegaard’s forståelse om fenomenet fortvilelse vil jeg ekskludere de mest sterke religiøse aspektene ved hans syn på selvet. Dette er grunnet i forsøket om å gjøre Kierkegaard’s teori mer relevant for en kontemporær forståelse av selvet og Kierkegaard’s filosofi, og følgelig vektlegge de mer fenomenologiske og psykologiske aspektene ved et slikt selv. Jeg vil også ta utgangspunkt i Anthony Rudd’s tolkning av det Kierkegaardianske selvet. Rudd’s tolkning viser hvordan et slikt selv er både teleologisk og grunnet i en narrativ selv-forståelse. I lys av dette håper jeg å kunne vise hvordan begreper som fortvilelse, selv-forståelse, selv-konstitusjon, teleologi og narrativ identitet er alle essensielle aspekter ved det Kierkegaardianske selvet, og hvorfor Kierkegaard’s syn på selvet har fortsatt en relevans i et moderne syn på hva personlig identitet og et selv er.

Tid: 27. april 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Kierkegaard og selvet
Foredagsholder: Mattias da Silva Bjartveit, Master i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

 

Filosofisk fredagsseminar, 6. april 2018

Semesterets tredje Filosofisk fredagsseminar vil bli holdt av Oda Davanger, tidligere redaktør for Filosofisk supplement, og snart uteksaminert Master i filosofi fra IFIKK (UiO). Temaet for foredraget er etnosentrisme og feminisme. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
I analyze bell hooks and Uma Narayan’s feminist critiques of mainstream feminism as a political project. In my view, their charge is that feminism is ethno-/Eurocentric. This charge may be analyzed in two forms: (1) the philosophical charge, as feminism is based on Western philosophy and will therefore favor white (Ango-American), middle-class women; and (2) the political charge, where feminist politics tend to favor white (Anglo-American), middle-class women and reinforce elements of slavery and colonialism. These charges prevent feminism from achieving solidarity and sisterhood with all women. The two charges can be analyzed by referring to Audre Lorde’s famous metaphor on how the master’s tools will never dismantle the master’s house. In other words, tools that are derived from Western philosophy, such as reason, objectivity and equality, may not provide feminism with long-term solutions to the problem of patriarchy. One of the reasons for this, pointed out by hooks and Narayan, is that sexism is inextricably, structurally, and ontologically linked to racism and colonialism. Therefore, if feminism only aims to tackle issues related strictly to gender, and not to race or postcolonialism, it will not only run the risk of working in contradictory terms but also risk supporting the very structure it works to dismantle. Several solutions to ethnocentrism in feminism have been proposed, and attempted. These include identity politics, intersectionality, and race-blind rights discourse. These solutions all have problems because they end up essentializing identity in the same way that makes possible the very patriarchal oppression they resist. Feminist poststructuralism offers a way to think about subjectivity and difference that differs from these solutions, but this framework is also risky. Poststructuralism’s notion of ‘radical change’ may end up forfeiting the existing rights and formal equalities that women have fought so hard for. Any solution to feminism’s ethnocentric charges must therefore include an understanding of history, power imbalances, and political reality, while simultaneously attempting to overcome these without resorting to tools that ultimately reinforce them.

Tid: 6. april 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Feminism’s Ethnocentric Problem: The Risk of Reproducing Oppression
Foredagsholder: Oda Davanger, Master-student i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk fredagsseminar, 23. mars 2018

——-Bilde: Blanche of Castile… (ca. 1230)——-

Sara Kasin Vikesdal er doktorgradskandiat i filosofi ved IFIKK (UiO), medlem av forskningsgruppen ConceptLab, og fredag den 23. mars skal hun holde vårsemesterets andre Filosofisk fredagsseminar. Tittelen til seminaret er «The Nature of Thoughts». Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
It seems plausible that when someone has a thought about a single individual in a direct way, the content of the thought is transparent to the thinker. For instance, if you believe that Ringo Starr was the drummer for the Beatles, you have a particular person in mind and you believe of that particular person that he has a certain property.

It may seem equally plausible that it is transparent to the thinker whether or not two of her thoughts concern or refer to the same thing. After all, if you have a further belief that Ringo Starr is from Liverpool it will be obvious to you that this thought concerns the same individual as you belief that Ringo was the drummer for the Beatles, and you can use this information to infer that the drummer for the Beatles is from Liverpool. However, it is not the case that sameness of reference is always transparent to thinkers. Let’s say you have a further belief that Richard Starkey was the drummer for the band Rory Storm and the Hurricanes. This thought concerns the same individual that you believe to be the drummer for the Beatles and who was born in Liverpool. In this case, it is possible that you are not aware of this fact: You may fail to know that Richard Starkey and Ringo Starr is the same person. What is puzzling, then, is that even though you may know the content of these thoughts in isolation, you may fail to know whether or not they concern the same individual. This phenomenon has been at the center of many debates within philosophy of language and mind since Frege (1892). It is widely held that it causes problems for a compelling view about the nature of thoughts. I aim to solve these problems. I will propose a new account of the nature of thoughts and use this framework to explain the difference between cases where the fact that two thoughts have the same content is transparent to the thinker and cases where it is not.

Tid: 23. mars 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: The Nature of Thoughts
Foredragsholder: Sara Kasin Vikesdal, doktorgradskandiat i filosofi og medlem av ConceptLab ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Aisthesis – Film og filosofi: «8 femmes»

Onsdag 28. februar inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket. Karin Kukkonen, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, kommer for å diskutere hvorledes måten François Ozons film 8 kvinner, gjennom dets lek med publikums forventninger og vår fornemmelse av hva som til en hver tid er sannsynlig, kan sees i forbindelse med teorien om «predictive processing» innen nyere bevissthetsfilosofi og kognitiv vitenskap. Foredraget vil bli holdt på engelsk og filmen vil bli fremvist på 35mm.

Tid: 28. februar 2018, fra kl. 19
Sted: Cinemateket
Film: 8 femmes

Foredragsholder: Karen Kukkonen, professor II i litteraturvitenskap ved UiO

Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 9. februar 2018

——Bilde: The Kiss, Gustav Klimt (1907-8)——-

Forrige april forsvarte Monica Roland sin doktorgradsavhandling i filosofi, døpt What is Love?, ved Universitetet i Oslo–og fredag den 9. februar skal hun holde vårsemesterets første Filosofisk fredagsseminar. Tema for seminaret annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
One of the hottest topics in analytic philosophy right now is love. But how are we to understand this phenomenon? What is love? When asked this question, most people refer to the affective aspect of love; love is something that one feels for another person. Furthermore, most people seem to agree that love also has a motivational component; love and what we care about affect our motives and behavior. More controversial, however, is the idea that love is inherently moral, as well as the claim that love is responsive to reasons.

In this talk I will address these more controversial ideas and some of the arguments against them. I will defend the idea that love is a moral emotion; you cannot love someone without respecting them. Furthermore, I will argue that there are normative reasons for love; we have reasons to love some people over others.

Tid: 9. februar 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Love, Morality, and Reasons
Foredragsholder: Monica Roland, doktor i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk debatt, 31. januar 2018

-Bilde: Den vitruviske mann, Leonardo (c. 1487)-
Filosofisk supplement inviterer endelig til ny Filosofisk debatt, denne gangen ved postdoktor Ole Martin Moen og professor Arne Johan Vetlesen! Temaet er for denne spennende debatten er transhumanisme (det vil si, utviklingen mot å forbedre den menneskelige tilstanden med teknologi) i klimakrisens tidsalder.

Tid: 31. januar 2018, kl. 18.15-20
Sted (OPPDATERT 23.01): Sophus Lies auditorium
Tema: Transhumanisme i klimakrisens tidsalder
Debattanter: Ole Martin Moen, postdoktor i filosofi, og Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi–begge ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Opptak av debatten er tilgjengelig her (takk til Ole Martin Moen for opptak!):

Filosofisk fredagsseminar, 17. november 2017

-Bilde: Netherlandish Proverbs, Bruegel (1559)-

Høstsemesterets siste Filosofisk fredagsseminar vil bli holdt av Mirela Fuš, Doctoral Research Fellow ved IFIKK (UiO) og medlem av ConceptLab. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
Generic expressions or generics are statements that express generalizations but do not specify how many members of the kind have the property being expressed (e.g. “Dogs are mammals,” “Tigers have stripes,” “Mosquitos carry the West Nile virus”). In recent years, there has been an ongoing discussion on how to treat socalled pernicious generics since their use is considered to pave the way for discrimination, stereotypes, (implicit) biases, hate speech, social injustice, etc. In particular, there has been a burgeoning interest in generics about social groups such as “Blacks are violent,” “Muslims are terrorists,” “Latinos are lazy,” “Women are submissive,” “Girls like pink,” “A woman puts family before career.”

In this talk, I discuss pernicious generics in the context of conceptual engineering. First, I focus on the role generic expressions play in the pernicious uses of generics, and examine whether generics can be considered as deficient linguistic expressions. Second, with reference to this role, I compare and evaluate three ameliorative strategies for pernicious generics: Haslanger’s (2011) metalinguistic negation, Leslie’s (forthcoming) rephrasing and eradication of our use of such generics, and Saul’s (2017) getting better at talking and thinking not only about generics but other pernicious linguistic expressions as well.

Tid: 17. november 2017, kl. 18.15-20.00
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Generic and Pernicious Language
Foredragsholder: Mirela Fuš, Doctoral Research Fellow og medlem av ConceptLab ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk fredagsseminar, 20. oktober 2017

-Bilde: The Spirit of Plato, William Blake (1949)-

Max Kippersund fullførte nylig sin Master-avhandling i filosofi under tittelen Phenomenology and Intentionality: On the Direction of Explanation in Conscious Visual States ved IFIKK, UiO. I oktober skal han holde semesterets andre Filosofisk fredagsseminar, under tittelen «Phenomenology and Content in Visual States».

Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Tid: 20. oktober 2017, kl. 18.15-20.00.
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Phenomenology and Content in Visual States
Foredragsholder: Max Kippersund, Master i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.