Filosofisk fredagsseminar, 23. mars 2018

——-Bilde: Blanche of Castile… (ca. 1230)——-

Sara Kasin Vikesdal er doktorgradskandiat i filosofi ved IFIKK (UiO), medlem av forskningsgruppen ConceptLab, og fredag den 23. mars skal hun holde vårsemesterets andre Filosofisk fredagsseminar. Tittelen til seminaret er «The Nature of Thoughts». Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
It seems plausible that when someone has a thought about a single individual in a direct way, the content of the thought is transparent to the thinker. For instance, if you believe that Ringo Starr was the drummer for the Beatles, you have a particular person in mind and you believe of that particular person that he has a certain property.

It may seem equally plausible that it is transparent to the thinker whether or not two of her thoughts concern or refer to the same thing. After all, if you have a further belief that Ringo Starr is from Liverpool it will be obvious to you that this thought concerns the same individual as you belief that Ringo was the drummer for the Beatles, and you can use this information to infer that the drummer for the Beatles is from Liverpool. However, it is not the case that sameness of reference is always transparent to thinkers. Let’s say you have a further belief that Richard Starkey was the drummer for the band Rory Storm and the Hurricanes. This thought concerns the same individual that you believe to be the drummer for the Beatles and who was born in Liverpool. In this case, it is possible that you are not aware of this fact: You may fail to know that Richard Starkey and Ringo Starr is the same person. What is puzzling, then, is that even though you may know the content of these thoughts in isolation, you may fail to know whether or not they concern the same individual. This phenomenon has been at the center of many debates within philosophy of language and mind since Frege (1892). It is widely held that it causes problems for a compelling view about the nature of thoughts. I aim to solve these problems. I will propose a new account of the nature of thoughts and use this framework to explain the difference between cases where the fact that two thoughts have the same content is transparent to the thinker and cases where it is not.

Tid: 23. mars 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: The Nature of Thoughts
Foredragsholder: Sara Kasin Vikesdal, doktorgradskandiat i filosofi og medlem av ConceptLab ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Aisthesis – Film og filosofi: «8 femmes»

Onsdag 28. februar inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket. Karin Kukkonen, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, kommer for å diskutere hvorledes måten François Ozons film 8 kvinner, gjennom dets lek med publikums forventninger og vår fornemmelse av hva som til en hver tid er sannsynlig, kan sees i forbindelse med teorien om «predictive processing» innen nyere bevissthetsfilosofi og kognitiv vitenskap. Foredraget vil bli holdt på engelsk og filmen vil bli fremvist på 35mm.

Tid: 28. februar 2018, fra kl. 19
Sted: Cinemateket
Film: 8 femmes

Foredragsholder: Karen Kukkonen, professor II i litteraturvitenskap ved UiO

______________________________________________
8 kvinner (2002), 108min
8 kvinner i ett og samme hus. 8 kvinner med ulike behov. 8 kvinner med ulike lengsler. Og én mann. Det er bare nødt til å bli bråk!
Ikke minst når mannen viser seg å være død og morderen kun kan være en av dem… Dette er François Ozons pussige hybrid: Et Agatha Christie’sk mordmysterium, presen tert som en musikal med nostalgiske linker til Hollywoodske studioproduksjoner og haugevis av 50-talls estetikk (sjekk kostymene!). Og under den campe og underholdende overflaten sier Ozon noe om kvinnelighet, maktkamp og hemmeligheter. I rollene som de åtte kvinnene har Ozon fått med seg flere generasjoner med dyktige franske skuespillerinner.

Om foredraget:
What is likely to happen when a snow storm traps eight women in a house together? Arguably, some predictions immediately emerge in our minds and the scenario gets more and more detailed as we think about it. Once we know that Catherine Deneuve is one of these eight women and that Isabelle Huppert plays her sister, we assume we have a rather good sense of what kind of narrative is about to unfold. Or do we? François Ozon’s film «8 femmes» plays with viewers’ sense of probability as its plot events unfold, as the actresses perform their star image and as the dialogue mentions the conventions of the crime movie and the melodrama. Karin Kukkonen will discuss Ozon’s film in light of recent approaches in philosophy of mind that suggest that all our thinking is based on probabilities and predictions (so-called predictive processing). 8 femmes and other films might then be understood as carrying «probability designs», created to reveal these dynamically developing predictions to us, from first seeing the trailer all the way to the film’s surprise ending.

Karin Kukkonen er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun levert sin doktorgrad i 2010 ved University of Mainz og University of Tampere om fortellerstrategier i tegneserier og var i perioden 2010-2013 Balzan Postdoctoral Research Fellow ved St John’s College, University of Oxford. Kukkonen er interessert i kognitive tilnærminger til litteratur og arbeider for øyeblikket med prosjektet Probability Designs: Litteratur og Predictive Processing. For tiden er hun aktuell med boken A Prehistory of Cognitive Poetics. Neoclassicalism and the Novel utgitt på Oxford University Press.
______________________________________________

50 kr med medlemskap. 80 kr uten medlemskap. Studenter får billett til medlemspris.

Aisthesis er et konsept med fokus på møtet mellom film og
filosofi, og arrangeres i samarbeid med studenttidsskriftet
Filosofisk supplement.

Filosofisk fredagsseminar, 9. februar 2018

——Bilde: The Kiss, Gustav Klimt (1907-8)——-

Forrige april forsvarte Monica Roland sin doktorgradsavhandling i filosofi, døpt What is Love?, ved Universitetet i Oslo–og fredag den 9. februar skal hun holde vårsemesterets første Filosofisk fredagsseminar. Tema for seminaret annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
One of the hottest topics in analytic philosophy right now is love. But how are we to understand this phenomenon? What is love? When asked this question, most people refer to the affective aspect of love; love is something that one feels for another person. Furthermore, most people seem to agree that love also has a motivational component; love and what we care about affect our motives and behavior. More controversial, however, is the idea that love is inherently moral, as well as the claim that love is responsive to reasons.

In this talk I will address these more controversial ideas and some of the arguments against them. I will defend the idea that love is a moral emotion; you cannot love someone without respecting them. Furthermore, I will argue that there are normative reasons for love; we have reasons to love some people over others.

Tid: 9. februar 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Love, Morality, and Reasons
Foredragsholder: Monica Roland, doktor i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk debatt, 31. januar 2018

-Bilde: Den vitruviske mann, Leonardo (c. 1487)-
Filosofisk supplement inviterer endelig til ny Filosofisk debatt, denne gangen ved postdoktor Ole Martin Moen og professor Arne Johan Vetlesen! Temaet er for denne spennende debatten er transhumanisme (det vil si, utviklingen mot å forbedre den menneskelige tilstanden med teknologi) i klimakrisens tidsalder.

Tid: 31. januar 2018, kl. 18.15-20
Sted (OPPDATERT 23.01): Sophus Lies auditorium
Tema: Transhumanisme i klimakrisens tidsalder
Foredragsholdere: Ole Martin Moen, postdoktor i filosofi, og Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi–begge ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Opptak av debatten er tilgjengelig her (takk til Ole Martin Moen for opptak!):

Filosofisk fredagsseminar, 17. november 2017

-Bilde: Netherlandish Proverbs, Bruegel (1559)-

Høstsemesterets siste Filosofisk fredagsseminar vil bli holdt av Mirela Fuš, Doctoral Research Fellow ved IFIKK (UiO) og medlem av ConceptLab. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:
Generic expressions or generics are statements that express generalizations but do not specify how many members of the kind have the property being expressed (e.g. “Dogs are mammals,” “Tigers have stripes,” “Mosquitos carry the West Nile virus”). In recent years, there has been an ongoing discussion on how to treat socalled pernicious generics since their use is considered to pave the way for discrimination, stereotypes, (implicit) biases, hate speech, social injustice, etc. In particular, there has been a burgeoning interest in generics about social groups such as “Blacks are violent,” “Muslims are terrorists,” “Latinos are lazy,” “Women are submissive,” “Girls like pink,” “A woman puts family before career.”

In this talk, I discuss pernicious generics in the context of conceptual engineering. First, I focus on the role generic expressions play in the pernicious uses of generics, and examine whether generics can be considered as deficient linguistic expressions. Second, with reference to this role, I compare and evaluate three ameliorative strategies for pernicious generics: Haslanger’s (2011) metalinguistic negation, Leslie’s (forthcoming) rephrasing and eradication of our use of such generics, and Saul’s (2017) getting better at talking and thinking not only about generics but other pernicious linguistic expressions as well.

Tid: 17. november 2017, kl. 18.15-20.00
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Generic and Pernicious Language
Foredragsholder: Mirela Fuš, Doctoral Research Fellow og medlem av ConceptLab ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk fredagsseminar, 20. oktober 2017

-Bilde: The Spirit of Plato, William Blake (1949)-

Max Kippersund fullførte nylig sin Master-avhandling i filosofi under tittelen Phenomenology and Intentionality: On the Direction of Explanation in Conscious Visual States ved IFIKK, UiO. I oktober skal han holde semesterets andre Filosofisk fredagsseminar, under tittelen «Phenomenology and Content in Visual States».

Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Tid: 20. oktober 2017, kl. 18.15-20.00.
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Phenomenology and Content in Visual States
Foredragsholder: Max Kippersund, Master i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk fredagsseminar, 29. september 2017

——-Bilde: Relativity, M.C. Escher (1953)——-

Høstsemesterets første Filosofisk fredagsseminar blir ved Master-student i filosofi (IFIKK, UiO) Hans Robin Solberg, som vil gi et foredrag basert på sin artikkel «The Continuum Hypothesis and the Set-Theoretic Multiverse» publisert i nummeret «Matematikkens filosofi» (#2/2017).

Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Tid: 29. september 2017, kl. 18.15-20.00.
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Kontinuumshypotesen og det mengdeteoretiske multiverset
Foredragsholder: Hans Robin Solberg, MA-student i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Aisthesis – Film og filosofi: «Vertigo»

Onsdag 6. september inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket, denne gangen i samarbeid med Estetisk seminar ved Universitetet i Oslo. Robert Pippin, Evelyn Stefansson Nef Distinguished Service Professor ved University of Chicago, kommer for å diskutere filosofiske implikasjoner av uvitenhet i Alfred Hitchcocks Vertigo (1958) og hvorledes denne uvitenheten er relevant for vår forståelse av senmoderne samfunn. Foredraget vil bli holdt på engelsk og vil vare i underkant av en time. Vertigo vil bli fremvist på 35mm.

Tid: 6. september 2017, kl. 18.15-22
Sted: Cinemateket
Film: Vertigo

Foredragsholder: Robert Pippin, Evelyn Stefansson Nef Distinguished Service Professor ved University of Chicago
______________________________________________
Vertigo (1958), 127min
I Vertigo kobles Hitchcocks tematiske besettelser med en stadig mer utviklet teknisk oppfinnsomhet. Vertigo betyr svimmelhet – og her hypnotiseres tilskueren inn i svimmelheten. Filmens hovedperson Scottie lider av høydeskrekk. Av den grunn blir han stående ubehjelpelig da kvinnen i hans liv ramler ned fra et klokketårn. Scotties dilemma er at han ikke kan glemme henne, og forsøker å gjenskape henne i den neste kvinnen han møter. Men samtidig er han fanget i et større nett, offer for et kynisk bedrageri og en utspekulert plan.

Om foredraget:
In almost all of Hitchcock’s films, people have a great deal of trouble understanding each other. The human condition, as he seems to understand it, is one where self-knowledge and reliable understanding of others seem extremely difficult because of the distortions caused by desire, deceit, self-deceit, wishful thinking, and simple ignorance. The most famous manifestations of this are the many films in which the wrong person is blamed for or suspected of something. The central problem at issue could be called the struggle for mutual interpretability. In his masterpiece, Vertigo, this situation of general unknowingness is extreme, and the consequences more catastrophic than in any of his other films. I explore here the philosophical presuppositions and implications of this depiction, showing several scenes as a way of exploring why he seems to think we are in such a situation and why he thinks it becomes ever more difficult in late modern, advanced societies.

Robert B. Pippin er Evelyn Stefansson Nef Distinguished Service Professor ved University of Chicago. Pippin er anerkjent som en verdensledende forsker innen felt som post-kan- tiansk filosofi, filosofisk estetikk og filmfilosofi. Blant hans innholdsrike forfatterskap kan nevnes «Fatalism in American Film Noir: Some Cinematic Philosophy» (2012) og «After the Beautiful: Hegel and the Philosophy of Pictorial Modernism» (2013). For øyeblikket er Pippin aktuell med boken «The Philosophical Hitchcock: Vertigo and the Anxieties of Unknowingness (2017)».
______________________________________________

50 kr med medlemskap. 80 kr uten medlemskap. Studenter får billett til medlemspris.

Aisthesis er et konsept med fokus på møtet mellom film og
filosofi, og arrangeres i samarbeid med studenttidsskriftet
Filosofisk supplement.