Arrangement: Filosofisk fredagsseminar

Filosofisk fredagsseminar, 9. mars 2012

I dette foredraget vil eg gje eit kort oversyn over Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) si tenking. Eg vil presentere korleis Rousseau kritiserer tidlegare filosofering over naturtilstanden og gjennom dette freiste å vise at trass i eit rykte som romantikar er det grunn til å rekne Rousseau som ein radikalt moderne tenkjar. Tvisynet til Rousseau ligg mellom anna i det at han viser oss at det som fører oss ut av naturtilstanden og over i ein korrumperande sivilisasjon også er det som opnar auga våre for det ideale samfunn. I forlenginga av dette skal eg vise at Rousseau er blant dei fyrste som kritiserer rettferdiggjering av fornufta som viser til at denne skal fungere reint instrumentelt (Bacon, Hobbes); for Rousseau er fornufta også målsetjande og ei rettferdiggjering av fornufta er på avgjerande vis knytt til refleksjon rundt målet fornufta set opp for oss. Denne tanken inspirerte på avgjerande vis Kant og avslutningsvis vil eg ta opp korleis Rousseau sine arbeid påverka den tyske idealisme. Til skilnad frå Kant ser Rousseau fornufta som i stadig utvikling og grunnleggande sett historisk-sosialt situert, men har vi noko grunn til å rekne med at denne utviklinga går i rett lei?

Tid: 9. mars 2012, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Rousseau sitt tvisyn – fornufta som problem og løysing?
Foredragsholder: Kjell Sindre Schmidt, ???

Filosofisk fredagsseminar, 2. desember 2011

–Bilde: The Debate of Socrates…, Monsiau–

Etikk og moralfilosofi er et forsøk på å besvare spørsmålet om hvordan en skal leve sitt liv. Den filosofiske virksomheten her dreier seg altså «ikke om bagateller», som Sokrates påpeker, siden det som diskuteres alltid kan knyttes til spørsmål om «den rette måten å leve på». Men for å besvare spørsmålet på en filosofisk tilfredstillende måte er det ikke tilstrekkelig å moralisere. Man må også kunne begrunne at det en anbefaler som den rette måten å leve på er et liv vi har god grunn til å leve. Det som er det moralsk rette vil jo ofte kunne gå på tvers av ens egne snevre interesser og være direkte ukomfortabelt. Ja, av og til kan den rette handling innebære å risikere eget eget liv eller sine næres ve og vel. Det minste man må kunne be om da er vel en god grunn til å være moralsk god.

Det er dette kravet om begrunnelse som gjør at mange knytter
moralfilosofi opp til spørsmål om praktisk handlingsrasjonalitet og hva en har gode grunner til å gjøre. Det jeg skal snakke om er hvordan denne koblingen har gitt opphav til ideen om at vi kan begrunne moralen fra en uavhengig teori om handling og praktisk rasjonalitet. Jeg vil vise hvordan dette prosjektet hviler på visse tunge teoretiske antagelser om hva det vil si å handle. Særlig vil jeg konsentrere meg om doktrinen som tilsier at enhver aktør kun kan gjøre det en tror er godt og jeg vil argumentere for at disse doktrinene er lite annet enn uholdbare og naive dogmer. Vi skal deretter se om bortfallet av disse dogmene er uforenelig med ideen om å begrunne moralen fra et handlingsfilosofisk ståsted.

Tid: 2. desember 2011, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Har jeg grunn til å være god?
Foredragsholder: Heine Holmen, ???

Filosofisk fredagsseminar, 16. september 2011

Kan frigjøring finne sted dersom den undertrykte betraktes som en passiv aktør som må «aktiviseres» til motstand? I dette foredraget skal vi – gjennom et blikk på den franske filosofen Jacques Rancières kritikk av det politiske teaterets forsøk på å skape en frigjort tilskuer – se hvordan denne tankegangen bidrar til å opprette nye dominansforhold, og således virker mot sin hensikt. Videre skal vi (med et kritisk blikk) se hvordan Rancière mener frigjøring bør finne sted.

Tid: 16. september 2011, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Jacques Rancière og frigjøringens logikk
Foredragsholder: Espen D. Stabell, ???

 

Filosofisk fredagsseminar, 13. mai 2011

Sjølv om mangel delar av filosofien til Merleau-Ponty er velkjend er det likevel fleire aspekt som sjeldan blir tatt fram. Ontologien hans hans er eit døme på dette. Der Phénoménologie de la perception, og kritikken av det kartesianske stadig blir trekt fram, er det annleis med det siste verket hans, Le visible et l’invisible. Dette siste blei diverre aldri fullført på grunn av Merleau-Pontys plutselege død, og det inneheld mange lause trådar. Men kanskje er det nett difor dette er ein interessant plass å byrje dersom ein vil artikulere ein fenomenologisk ontologi.
Føredraget mitt tar utgangspunkt i ein artikkel i Filosofisk supplement under overskrifta Fram frå gøymsla, og eg skal freiste å teikne opp to viktige aspekt ved Merleau-Pontys ontologi og korleis den heng i hop med den meir kjende filosofien hans. Eg vonar òg å skissere moglege problem og moglege vegar derfrå.

Tid: 13. mai 2011, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Merleau-Ponty og ontologien
Foredragsholder: Jon Furholt, ???

Filosofisk fredagsseminar, 11. mars 2011

Heidegger definerer sannheten som et negativt fenomen, som avdekkethet. En sannhet er et fenomen som står fram som avdekket, som ikke-lenger-tildekket, det som egentlig er sant om det som fremtrer. For Heidegger var dette sannheten som fremsto for de gamle grekere, og samtidig det som intuitivt forstås når begrepet sannhet brukes av oss, kulturelle arvtakere etter grekerne som vi er. Uavhengig av en filologisk redelig bedømmelse av denne påstanden kan Platons Sofisten godt forstås i lys av den. Det er også en snedig logikk bak denne forståelsen: Hvordan er det mulig at jeg erfarer noe som sannheten bak et fenomen? Nettopp ved å kunne innse at det jeg i utgangspunktet trodde om et fenomen ikke er sant. I min artikkel foreslår jeg å definere sofisten som en ikke-filosof. Jeg forklarer at sofisten ikke har den rette innsikten i væren som fordres for å kunne bruke dialektikk på en forsvarlig måte, en innsikt filosofen har. Men kanskje det er mer hensiktsmessig å definere filosofen negativt i forhold til sofisten? Analogt med det negative sannhetsbegrepet kan man nemlig påstå at mulighetsbetingelsen for en ide om sann kunnskap er at det allerede finnes et begrep om kunnskap som viser seg å være falskt.

Tid: 11. mars 2011, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Filosofen og sofisten – væren og ikke-væren, den avdekkende sannhet
Foredragsholder: Ørjan Steiro Mortensen, ???

Filosofisk fredagsseminar, 10. september 2010

I G.W.F. Hegels første publiserte manuskript, det såkalte Differensskriftet, utspiller det seg en kamp mellom to erkjennelseskrefter: en som isolerer fenomenene og betrakter dem atskilt fra hverandre og den helheten de inngår i (forstanden), og en som erkjenner dem i sin helhetlige sammenheng (fornuften). Distinksjonen mellom forstand og fornuft er fundamental hos Hegel. Differensskriftets utlegning av den menneskelige erkjennelsens konfliktfylte natur er imidlertid ikke bare interessant som en innføring i Hegels filosofi, men også som et bidrag til vår egen tids erkjennelsesteoretiske og vitenskapsfilosofiske debatter.

Tid: 10. september 2010, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Hegels Differensskrift: Forstand og fornuft
Foredragsholder: Espen D. Stabell, ???