Arrangement: Filosofisk fredagsseminar

Filosofisk fredagsseminar, 2. september 2015

———-Bilde: Belisarius…, David (1781)———-
Mange filosofer i dag er subjektivister om moral. En moralsk subjektivist mener, litt forenklet, at moralske påstanders sannhet til syvende og sist alltid avhenger av hva en aktør eller aktører ønsker. Dette er en attraktiv posisjon fordi den ser ut til å gjøre det mulig å svare på noen viktige metaetiske problemstillinger, deriblant problemet med moralsk motivasjon, og noen problemer rundt moralens epistemologi og metafysikk. Men subjektivistiske teorier om moral ser ofte ut til å være sårbare for visse typer moteksempler. Disse moteksemplene utgjør den største brodden mot subjektivisme, men sett som løsrevne tilfeller er det vanskelig å evaluere dem. Ved å hente inspirasjon fra G. E. Moores berømte «håndveivingsargument» kan vi se at det er mulig å systematisere og omformulere disse moteksemplene, og å gjøre dem til en del av en helhetlig og generell augmentativ strategi mot subjektivisme.

Tid: 2. september 2015, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tema: Mooreanske argumenter i metaetikk
Foredragsholder: Ainar Miyata, MA i filosofi fra IFIKK, UiO

Filosofisk fredagsseminar, 5. juni 2015

—Bilde: Pilgrimage…, Antoine Wattau (1717)—
Foredraget tar for seg temaet for min masteroppgave, nemlig den unge og ukjente grenen innen miljøfilosofi som kalles miljøpragmatisme. Påstanden er at miljøfilosofien i dag er i blomstring, men likevel skjelden synes å gjøre seg gjeldende for måten miljøproblemer tilnærmes i praksis. Sammenlignet for eksempel med bioetikk hvor teori er tett sammensveiset med praksis, er forskjellen påfallende. Det er synd…, for filosofiske ideers betydning igjennom historien har vi bevitnet før. Marxismens nyfortolkninger av samfunnet utløste for eksempel verdensomspennende samfunnsendringer, men dette potensialet i filosofien synes her å ligge nesten brakk. Miljøpragmatismen, slik først formulert av Bryan Norton og Andrew Light på 1990-tallet går ut på å anvende pragmatiske og plutalistiske perspektiver innen miljøspørsmål for å gjøre miljøfilosfien mer anvendt og relevant som verktøy i miljøsaker. Miljøpragmatsime handler derfor om å koordinere miljøbevegelsen og om å sidesette stringent teori til fordel for praksis, og søker å endre verden fremfor kun å fortolke den, som det jo het hos Marx.

Tid: 5. juni 2015, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Environmental Pragmatism, Systematism and the Reach of Environmental Ethics 
Foredragsholder: Anders Vik, ???

Filosofisk fredagsseminar, 6. mars 2015

I 1974 kom det ut en kort, leken artikkel skrevet av Thomas Nagel. I artikkelen på 17 sider reflekterer Nagel over hvordan det er å være en flaggermus, og hva dette har å si for spørsmålene om bevissthet og hvordan dette særdeles underfundige fenomenet best kan bli forklart … eller snarere hvordan det ikke kan bli forklart av de moderne vitenskaper. Hvorfor har det seg slik at ingen av de moderne vitenskaper er i stand til å forklare oss hvordan det er å være, for eksempel, en flaggermus? Denne lille refleksjonen på flaggermusens perspektiv viste seg å ha enorme implikasjoner for den videre debatten og diskusjonen rundt bevissthet.

Tid: 6. mars 2015, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Hvordan er det å være en flaggermus?
Foredragsholder: Dag August Schmedling Dramer, BA-student i filosofi ved IFIKK, UiO

Filosofisk fredagsseminar, 21. november 2014

Spørsmålet om hvordan — og hvorvidt — eksistensen av en allmektig, allgod og allvitende Gud er forenelig med eksistensen av ondskap og lidelse i Hans skaperverk, har opptatt mennesker i tusenvis av år. Det såkalte argumentet fra ondskap tar utgangspunkt nettopp i tanken om at eksistensen av en slik Gud ikke er forenelig med eksistensen av ondskap, og regnes av mange som det beste argumentet mot Guds eksistens. Troende har på sin side fremmet mange såkalte teodicéer — forsøk på å vise hvorfor og hvordan Gud kan ha gode grunner til å tillate ondskap i Sitt skaperverk.

Jeg gir først en innføring i det ondes problem og dets betydelige rolle i filosofihistorien, samt den livlige debatten om det i vår egen tids filosofi. Deretter sier jeg noen ord om veien videre for denne debatten, og avslutter med å skissere min egen teodicé.

Tid: 21. november 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tema: Det ondes problem
Foredragsholder: Sivert Thomas Ellingsen, BA-student i filosofi ved IFIKK, UiO

Filosofisk fredagsseminar, 19. september 2014

——Bilde: Transfigurasjonen, Rafael (1520)——
I anledning utgivelsen av vårt nyeste nummer «Apologetikk» arrangerer Filosofisk supplement det tradisjonelle Fredagsseminaret, der det i denne omgang skal snakkes om «apologetikk for allmenne sannheter» som også er navnet på en artikkel skrevet av Bjørn Are Davidsen i seneste nummer. Det skal blant annet bli tatt opp hvordan apologetikk er mer enn særkristne standpunkter, og mer om hvordan apologetikk kan fungere som redegjørelse for og forsvar av allmenne sannheter.

Tid: 19. september 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Apologetikk for allmenne sannheter
Foredragsholder: Bjørn Are Davidsen, ???

Filosofisk fredagsseminar, 23. mai 2014

Levende vesener er alltid involvert med en verden utenfor seg selv. Organismer gir og tar av omgivelsene for å fortsette å leve. Slik er det for dyr, så vel som mennesker og planter. Det hevder Hans Jonas, som i Tyskland er en kjent størrelse, mens det i Norge er på tide å lokke ham frem fra gjemselen. Hans innsikter i fenomenet liv har implikasjoner for mange av filosofiens områder. Sigurd Hverven er særlig opptatt av hva Jonas kan bidra med i politisk filosofi.

Tid: 23. mai 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Hans Jonas: Livsfilosofi og politisk filosofi
Foredragsholder: Sigurd Hverven, ???

Filosofisk fredagsseminar, 11. april 2014

———Bilde: Saint John…, Albrecht Dürer———

Korleis må verda vere for at livet skal ha ei meining? Mange, både truande og ateistar, har meint at livet objektivt sett må vera meiningslaust om det ikkje finst ein allmektig gud. Men sjølv om Gud finst, korleis kan Han gjere livet vårt meiningsfullt om det ikkje finst ein uavhengig standard for meining og verdi?
Ronald Dworkin har i sine siste verk argumentert for at verken naturalistiske eller teistiske verdssyn kan gi oss tilfredsstillande svar. Han hevdar at meininga med livet er å leve godt – og at kva det vil seie å leve godt ikkje kan utleiast frå naturvitskaplege eller teologiske fakta. Dworkins eige alternativ er, etter hans eige utsegn, både religiøst og ateistisk, og grunnlagt på ein ikkje-naturalistisk form for etisk realisme.

Seminaret vil rekonstruere og motivere Dworkins syn på meininga med livet og plassere dette synet i ein større filosofisk kontekst. Dette vil mellom anna innebere å ta opp kva etisk refleksjon kan og bør vere og korleis slik refleksjon kan bidra til eit meiningsfullt liv.

Tid: 11. april 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Naturalismen, religion og meininga med livet
Foredragsholder: Runar Mæland, ???

Filosofisk fredagsseminar, 22. november 2013

–Bilde: L’Absinthe, Degas (1875-6)–

Begrepet «fremmedgjøring» brukes gjerne om en avstand i sosiale relasjoner. Begrepet «estetikk» brukes gjerne om teorier om kunst eller det skjønne. Er det mulig å tenke disse to begrepene sammen?

Den amerikanske filosofen Jay M. Bernstein lanserte begrepet «aesthetic alienation» (estetisk fremmedgjøring) i boka The Fate of Art (1992). Bernstein beskriver estetikken som kunstens avsondrete (og fremmedgjorte) felt i moderniteten. Han står her i tradisjonen fra Max Weber og Jürgen Habermas, som beskrev moderniteten som en tiltagende utdifferensiering av gyldighetssfærer. Selv vil jeg stille spørsmålet om ikke et (riktignok justert) begrep om fremmedgjøring også kan knyttes til estetikken på andre og mer produktive måter, ja om ikke en form for fremmedgjøring også kan tenkes å utgjøre en forutsetning for den estetiske erfaring. Her vil jeg knytte begrepet om fremmedgjøring til Kants skille mellom bestemmende og reflekterende dømmekraft.

Begrepet «estetisk fremmedgjøring» er komplisert og kontroversielt og kan tolkes på flere måter. I foredraget vil jeg ta utgangspunkt i generelle diskusjoner av begrepene «estetikk» og «fremmedgjøring» hver for seg, nærme meg den estetiske erfaringen med støtte fra Kant, før jeg igjen ser på hvordan fremmedgjøringsbegrepet kan tenkes å være nyttig i en bredere diskusjon om estetikk i dag.

Tid: 22. november 2013, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Estetikk og fremmedgjøring
Foredragsholder: Emil Bernhardt, ???

Filosofisk fredagsseminar, 25. oktober 2013

–Bilde: The Attributes of Science, Chardin–

I boken “The Moral Landscape” fra 2010, påstår den amerikanske hjerneforskeren Sam Harris at det er mulig for vitenskapen å bestemme menneskelige verdier. Harris foreslår å se på moral slik vi i dag ser på helse. Vi snakker om god og dårlig helse uten å vite hva det endelige målet for helse er. Vi kan aldri vite hvor frisk det er mulig å være, eller om det er mulig for alle mennesker å være så friske som mulig samtidig. Likevel er det en…kelt å skille en syk person fra en frisk, og det er vitenskapen som fremstår som den beste metoden for å gjøre dette. Vi trenger i følge Harris heller ingen bestemt moralsk grunnverdi for å snakke om moralsk sannhet. Det vil være rett å forsøke å frembringe en tilstand som mennesker, inkludert en selv, ønsker å leve i. Og hvilken tilstand vi ønsker å leve i kan bestemmes ut fra hjernens oppbygning og måten den interagerer med verden rundt seg. Hvordan vi ønsker å leve fremstår dermed som et vitenskapelig spørsmål.

For at Harris teori skal ha en sjanse må han sette til side store deler av dagens etablerte meta-etiske rammeverk, inkludert distinksjonen mellom fakta og verdier. Jeg spør derfor om Harris’ teori virkelig kvalifiserer som moralsk realisme, og dermed fortjener en plass i den filosofiske debatten. Hvis det viser seg at den gjør det, kan det ansees som et tegn på at de kravene som i dag stilles til moralsk realisme er for strenge, og at vi kan åpne for økt vitenskapelig innflytelse i grunnleggende moralske spørsmål.

Tid: 25. oktober 2013, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Ethics, Naturally: On Science and Human Values
Foredragsholder: Tore Skålevik, MA i filosofi fra IFIKK, UiO

Filosofisk fredagsseminar, 13. september 2013

–Bilde: Odysseus and Neoptolemus…, Fabre–

En vellykket tragedie skal ikke vise frem mennesker som er plettfrie eller moralsk fordervede, skriver Aristoteles i Poetikk. Derimot skal tragedien gi en fremstilling av et menneske som står imellom disse – og han skal oppleve et ulykkelig fall som følge av en «feil» (gresk: hamartia). Det er tydelig at hamartia forårsaker overgangen fra lykke til ulykke. Men hva slags feil er det egentlig snakk om?

Moderne filologer forstår gjerne hamartia som en intellektuell feil, som innebærer at man leser begrepet uten å tillegge hovedpersonen noen form for skyld. På den andre siden står den eldre tolkningen av hamartia som en moralsk brist, og denne åpner for at den tragiske helten bærer ansvar for sin ulykke. I foredraget vil Vinje utforske argumentene for sistnevnte tolkning og argumentere for at begrepet ikke burde leses uten et moralsk aspekt, slik den rådende konsensusen legger opp til – men at hamartia snarere kan understreke tragediens oppdragende funksjon.

Tid: 13. september 2013, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Hamartia i Aristoteles’ Poetikk
Foredragsholder: Hilde Vinje, ???