Arrangement: Filosofisk fredagsseminar

Filosofisk fredagsseminar, 20. oktober 2017

-Bilde: The Spirit of Plato, William Blake (1949)-

Max Kippersund fullførte nylig sin Master-avhandling i filosofi under tittelen Phenomenology and Intentionality: On the Direction of Explanation in Conscious Visual States ved IFIKK, UiO. I oktober skal han holde semesterets andre Filosofisk fredagsseminar, under tittelen «Phenomenology and Content in Visual States».

Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Tid: 20. oktober 2017, kl. 18.15-20.00.
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Phenomenology and Content in Visual States
Foredragsholder: Max Kippersund, Master i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk fredagsseminar, 29. september 2017

——-Bilde: Relativity, M.C. Escher (1953)——-

Høstsemesterets første Filosofisk fredagsseminar blir ved Master-student i filosofi (IFIKK, UiO) Hans Robin Solberg, som vil gi et foredrag basert på sin artikkel «The Continuum Hypothesis and the Set-Theoretic Multiverse» publisert i nummeret «Matematikkens filosofi» (#2/2017).

Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Tid: 29. september 2017, kl. 18.15-20.00.
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Kontinuumshypotesen og det mengdeteoretiske multiverset
Foredragsholder: Hans Robin Solberg, MA-student i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk fredagsseminar, 12. mai 2017

——Bilde: Excursion, Henri-Edmond Cross——

I denne omgang skal Anne Myklebust ta for seg tematikken i hennes masteroppgave om Axel Honneth:

«Hva er et godt samfunn og hvordan kan vi skape dette?»

Og i forlengelse av dette spørsmålet; hva er sammenhengen mellom individuell frihet og avhengighet av andre? Axel Honneth (1949) gir oss gode svar på disse store og komplekse spørsmålene gjennom sin etiske teori om anerkjennelse og sin konstruktive samfunnskritikk.

I dette foredraget vil dere få en skisse av anerkjennelsesteorien til Honneth. Deretter vil jeg vise hvordan han bruker teorien til å argumentere for at markedssfæren (forbrukermarkedet og arbeidsmarkedet) også er en moralsk sfære med tilhørende rolleforpliktelser og at det er mulig å oppnå et rettferdig marked med dagens kapitalistiske system.

Honneth sin teori om anerkjennelse og hans samfunnskritikk er svært relevant for vårt vestlige samfunn og den bør få mye større oppmerksomhet blant både politikere, forskere, vanlige folk og filosofer! Kom og få et innblikk i Honneths filosofi og delta i en dialog om relevansen av denne!

Tid: 12. mai 2017, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Hva er et godt samfunn og hvordan kan vi skape dette?
Foredragsholder: Anne Myklebust, MA-student i filosofi ved IFIKK (UiO)

Filosofisk fredagsseminar, 27. januar 2017

——Bilde: La Lavatoria, Tintoretto (1548-9)——

Tilgivelse adskilles gjerne fra lignende fenomen, som det å unnskylde, benåde, eller bære over med, ved å forutsette en eller annen form for botshandling eller eksplisitt anger. Tilgivelse er, vil mange si, i hovedsak det å kvitte seg med klander, og man kan argumentere for at et fravær av pønitens gjør tilgivelse umulig fordi det da kun vil være ‘å bære over med’ noe eller noen. Dersom disse påstandene om tilgivelse stemmer, innebærer det at tilgivelse kun kan utføres i møte med en synder som har forsøkt å gjøre opp for sin synd. På den andre siden, hvis synderen har gjort opp for seg, og offeret for hennes ugjerning har sluttet å klandre, fremstår ikke tilgivelse som et noe overflødig fenomen? Dette er tilgivelsens paradoks, og i denne utgaven av Filosofisk Fredagsseminar vil Maria Seim komme til bunns i om det kan løses, eller om tilgivelse rett og slett er umulig.

Tid: 27. januar 2017, kl. 18.15-20
Sted: Biblioteket i Sophus Bugges hus.
Tittel: Tilgivelsens paradoks
Foredragsholder: Maria Seim, MA i filosofi fra IFIKK, UiO

Filosofisk fredagsseminar, 28. oktober 2016

—-Bilde: Diogenes, J.W. Waterhouse (1905)—-

«Doing the best we can’t: Om ‘ought’ implies ‘can’ prinsippet og om det kan tillate tilfeller der det er umulig å unngå å gjøre noe galt.»

Tid: 28. oktober 2016, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Doing the Best We Can’t
Foredragsholder: Daniel P. Gitlesen, MA i filosofi fra IFIKK, UiO

Filosofisk fredagsseminar, 9. september 2016

Velkommen til det tradisjonelle Filosofiske fredagsseminar i regi av Filosofisk supplement! Semesterets første fredagsseminar finner sted fredag 9. september ved Solveig Nygaard Selseth som skal snakke om et tema fra hennes mastergradsoppgave om «firedimensjonalisme». Foredraget blir holdt på engelsk. Det blir servert kaffe og bakevarer.

Tid: 9. september 2016, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Four Dimensionalism: Temporal Counterpart Theory
Foredragsholder: Solveig Nygaard Selseth, MA i filosofi fra IFIKK, UiO

Filosofisk fredagsseminar, 29. april 2016

——Bilde: Der Ritter, Albrecht Dürer (1513)——

Gjennom historien har det vært en rekke syn som i en eller annen forstand har utvist skepsis til fenomenet moralitet. Innen moderne verditeori og metaetikk er det posisjonen kalt moralsk feilteori som er den viktigste arvtageren etter slike historiske former for moralsk skeptisisme. Ifølge moralsk feilteori har våre moralske oppfatninger – våre overbevisninger om hva som er rett og galt – en alvorlig og systematisk defekt som gjør dem usanne. En så entydig avvisning av alt vi trodde vi visste om moral og etikk kan virke lite plausibel, og nesten karikert, men ved nærmere ettersyn ser moralsk feilteori ut til å være en konsekvens av et knippe rimelige antakelser.

Den moralske dom har det til felles med den religiøse at den tror på realiteter som ikke er. Moral er bare en tolkning av visse fenomener, nærmere bestemt, en feiltolkning.

-Friedrich Nietzsche, Avgudenes ragnarok

Tid: 29. april 2016, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Er våre moralske oppfatninger usanne?
Foredragsholder: Conrad Bakka, MA i filosofi fra IFIKK, UiO.

Filosofisk fredagsseminar, 18. mars 2016

—-Bilde: St. Michael, Luca Giordano (1663)—-

Persepsjon er et utgangspunkt for å kunne si noe om virkeligheten, men persepsjonsinntrykkene begrenses gjerne i sitt omfang til kun å gi informasjon om den konkrete, eller fysiske, virkeligheten. En fullstendig persepsjonsteori vil også måtte kunne redegjøre for vår erkjennelse av det abstrakte, som er essensiell i vår ervervelse av kunnskap. Hva skjer når bevisstheten strukturerer persepsjonsinntrykkene til å bli ideer i ens bevissthet? Hvordan kan det ha seg at abstrakte objekter opptrer høyst objektivt?

Jeg drøfter to mulige svar: platonismen, som står for at abstrakte objekter tilhører en høyerestilt virkelighet (idéverdenen) og aristotelianismen, som argumenterer for at abstrakte objekter er strukturering av virkeligheten. Forskjellen mellom de to munner ut i hvilken grad man kan stole på sansene, representert ved persepsjonsinntrykkene. Aristoteles oppfordrer i Metafysikken til å diagnostisere hvorfor noen (les: platonistene) tviler i så stor grad på sansene at de tilskriver ideene en høyerestilt og adskilt virkelighet. Jeg følger opp Aristoteles’ oppfordring ved å anvende deler av Husserls fenomenologi, som gir en grundig utforskning av persepsjon.

Sentralt i Husserls fenomenologi er bevissthetens intensjonalitet, eller rettethet. Bevisstheten er alltid rettet som om mot et objekt, som han gir navnet «bestembare x», selv om det er godt mulig at det slett ikke er et objekt man er rettet mot. Bevissthetens intensjonalitet er en mulig forklaring på hvorfor platonister anser strukturer som (abstrakte) objekter og tilskriver dem en høyerestilt væren, men er forklaringen plausibel?

Annen del av diagnosen går ut på at abstrakte objekter fremtrer objektivt til forskjell fra den foranderlige fysiske virkeligheten. Kan objektiviteten forklares uten å ty til å tilskrive det abstrakte en adskilt virkelighet? Forklaringen som tilbys anvendes blant annet Husserls begrep om eidetisk reduksjon, som redegjør for hvordan abstrakte objekter kan anses som resultat av vår strukturering av virkeligheten. Utfordringen består i å redegjøre for det abstraktes objektivitet uten å henfalle til psykologisme.

Tid: 18. mars 2016, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Diagnosen platonisme.
Foredragsholder: Carl W. Korsnes, MA-student i filosofi ved IFIKK, UiO.

Filosofisk fredagsseminar, 19. februar 2016

-Bilde: Mont Sainte-Victoire, Cézanne (1904-6)-

Many analytical philosophers take the existence of indeterminacy (in our knowledge, concepts or language) as the starting point of their philosophical investigations. In fact, curing such indeterminacies is often thought to be the main goal of philosophy. But what happens when the object of our theories is indeterminate? What kind of structure should the ideal epistemic connection between representation and phenomenon have when the representata is ontologically/metaphysically indeterminate?

In my talk, I will argue for two things: (1) that a proper analysis of the nature of ontological indeterminacy reveals that vagueness and indeterminacy can only be veridically represented using representations with a correspondingly indeterminate semantic content. I show this by analysing the logical structure of indeterminacy, laying bare the connections between semantic, epistemic and ontological indeterminacy, and by differentiating between indeterminate truth-values and indeterminate content. (2) Given the analysis of ontological indeterminacy presented under (1), it is clear that the traditional bias for constructing determinate theories can, in certain cases, harm the explanatory power of our theories. This is especially true in the softer social sciences and the humanities, where the phenomena we are trying to understand (morality, society, the good, beauty etc.) rarely lend themselves to simple philosophical reductions.

Tid: 19. februar 2016, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Representing Vagueness
Foredragsholder: Tobias Alexius, ???

Filosofisk fredagsseminar, 2. september 2015

———-Bilde: Belisarius…, David (1781)———-
Mange filosofer i dag er subjektivister om moral. En moralsk subjektivist mener, litt forenklet, at moralske påstanders sannhet til syvende og sist alltid avhenger av hva en aktør eller aktører ønsker. Dette er en attraktiv posisjon fordi den ser ut til å gjøre det mulig å svare på noen viktige metaetiske problemstillinger, deriblant problemet med moralsk motivasjon, og noen problemer rundt moralens epistemologi og metafysikk. Men subjektivistiske teorier om moral ser ofte ut til å være sårbare for visse typer moteksempler. Disse moteksemplene utgjør den største brodden mot subjektivisme, men sett som løsrevne tilfeller er det vanskelig å evaluere dem. Ved å hente inspirasjon fra G. E. Moores berømte «håndveivingsargument» kan vi se at det er mulig å systematisere og omformulere disse moteksemplene, og å gjøre dem til en del av en helhetlig og generell augmentativ strategi mot subjektivisme.

Tid: 2. september 2015, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tema: Mooreanske argumenter i metaetikk
Foredragsholder: Ainar Miyata, MA i filosofi fra IFIKK, UiO