Arrangement: Filosofisk fredagsseminar

Filosofisk fredagsseminar, 9. september 2016

Velkommen til det tradisjonelle Filosofiske fredagsseminar i regi av Filosofisk supplement! Semesterets første fredagsseminar finner sted fredag 9. september ved Solveig Nygaard Selseth som skal snakke om et tema fra hennes mastergradsoppgave om «firedimensjonalisme». Foredraget blir holdt på engelsk. Det blir servert kaffe og bakevarer.

Tid: 9. september 2016, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Four Dimensionalism: Temporal Counterpart Theory
Foredragsholder: Solveig Nygaard Selseth, MA i filosofi fra IFIKK, UiO

Filosofisk fredagsseminar, 29. april 2016

——Bilde: Der Ritter, Albrecht Dürer (1513)——

Gjennom historien har det vært en rekke syn som i en eller annen forstand har utvist skepsis til fenomenet moralitet. Innen moderne verditeori og metaetikk er det posisjonen kalt moralsk feilteori som er den viktigste arvtageren etter slike historiske former for moralsk skeptisisme. Ifølge moralsk feilteori har våre moralske oppfatninger – våre overbevisninger om hva som er rett og galt – en alvorlig og systematisk defekt som gjør dem usanne. En så entydig avvisning av alt vi trodde vi visste om moral og etikk kan virke lite plausibel, og nesten karikert, men ved nærmere ettersyn ser moralsk feilteori ut til å være en konsekvens av et knippe rimelige antakelser.

Den moralske dom har det til felles med den religiøse at den tror på realiteter som ikke er. Moral er bare en tolkning av visse fenomener, nærmere bestemt, en feiltolkning.

-Friedrich Nietzsche, Avgudenes ragnarok

Tid: 29. april 2016, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Er våre moralske oppfatninger usanne?
Foredragsholder: Conrad Bakka, MA i filosofi fra IFIKK, UiO.

Filosofisk fredagsseminar, 18. mars 2016

—-Bilde: St. Michael, Luca Giordano (1663)—-

Persepsjon er et utgangspunkt for å kunne si noe om virkeligheten, men persepsjonsinntrykkene begrenses gjerne i sitt omfang til kun å gi informasjon om den konkrete, eller fysiske, virkeligheten. En fullstendig persepsjonsteori vil også måtte kunne redegjøre for vår erkjennelse av det abstrakte, som er essensiell i vår ervervelse av kunnskap. Hva skjer når bevisstheten strukturerer persepsjonsinntrykkene til å bli ideer i ens bevissthet? Hvordan kan det ha seg at abstrakte objekter opptrer høyst objektivt?

Jeg drøfter to mulige svar: platonismen, som står for at abstrakte objekter tilhører en høyerestilt virkelighet (idéverdenen) og aristotelianismen, som argumenterer for at abstrakte objekter er strukturering av virkeligheten. Forskjellen mellom de to munner ut i hvilken grad man kan stole på sansene, representert ved persepsjonsinntrykkene. Aristoteles oppfordrer i Metafysikken til å diagnostisere hvorfor noen (les: platonistene) tviler i så stor grad på sansene at de tilskriver ideene en høyerestilt og adskilt virkelighet. Jeg følger opp Aristoteles’ oppfordring ved å anvende deler av Husserls fenomenologi, som gir en grundig utforskning av persepsjon.

Sentralt i Husserls fenomenologi er bevissthetens intensjonalitet, eller rettethet. Bevisstheten er alltid rettet som om mot et objekt, som han gir navnet «bestembare x», selv om det er godt mulig at det slett ikke er et objekt man er rettet mot. Bevissthetens intensjonalitet er en mulig forklaring på hvorfor platonister anser strukturer som (abstrakte) objekter og tilskriver dem en høyerestilt væren, men er forklaringen plausibel?

Annen del av diagnosen går ut på at abstrakte objekter fremtrer objektivt til forskjell fra den foranderlige fysiske virkeligheten. Kan objektiviteten forklares uten å ty til å tilskrive det abstrakte en adskilt virkelighet? Forklaringen som tilbys anvendes blant annet Husserls begrep om eidetisk reduksjon, som redegjør for hvordan abstrakte objekter kan anses som resultat av vår strukturering av virkeligheten. Utfordringen består i å redegjøre for det abstraktes objektivitet uten å henfalle til psykologisme.

Tid: 18. mars 2016, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus.
Tittel: Diagnosen platonisme.
Foredragsholder: Carl W. Korsnes, MA-student i filosofi ved IFIKK, UiO.

Filosofisk fredagsseminar, 19. februar 2016

-Bilde: Mont Sainte-Victoire, Cézanne (1904-6)-

Many analytical philosophers take the existence of indeterminacy (in our knowledge, concepts or language) as the starting point of their philosophical investigations. In fact, curing such indeterminacies is often thought to be the main goal of philosophy. But what happens when the object of our theories is indeterminate? What kind of structure should the ideal epistemic connection between representation and phenomenon have when the representata is ontologically/metaphysically indeterminate?

In my talk, I will argue for two things: (1) that a proper analysis of the nature of ontological indeterminacy reveals that vagueness and indeterminacy can only be veridically represented using representations with a correspondingly indeterminate semantic content. I show this by analysing the logical structure of indeterminacy, laying bare the connections between semantic, epistemic and ontological indeterminacy, and by differentiating between indeterminate truth-values and indeterminate content. (2) Given the analysis of ontological indeterminacy presented under (1), it is clear that the traditional bias for constructing determinate theories can, in certain cases, harm the explanatory power of our theories. This is especially true in the softer social sciences and the humanities, where the phenomena we are trying to understand (morality, society, the good, beauty etc.) rarely lend themselves to simple philosophical reductions.

Tid: 19. februar 2016, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Representing Vagueness
Foredragsholder: Tobias Alexius, ???

Filosofisk fredagsseminar, 2. september 2015

———-Bilde: Belisarius…, David (1781)———-
Mange filosofer i dag er subjektivister om moral. En moralsk subjektivist mener, litt forenklet, at moralske påstanders sannhet til syvende og sist alltid avhenger av hva en aktør eller aktører ønsker. Dette er en attraktiv posisjon fordi den ser ut til å gjøre det mulig å svare på noen viktige metaetiske problemstillinger, deriblant problemet med moralsk motivasjon, og noen problemer rundt moralens epistemologi og metafysikk. Men subjektivistiske teorier om moral ser ofte ut til å være sårbare for visse typer moteksempler. Disse moteksemplene utgjør den største brodden mot subjektivisme, men sett som løsrevne tilfeller er det vanskelig å evaluere dem. Ved å hente inspirasjon fra G. E. Moores berømte «håndveivingsargument» kan vi se at det er mulig å systematisere og omformulere disse moteksemplene, og å gjøre dem til en del av en helhetlig og generell augmentativ strategi mot subjektivisme.

Tid: 2. september 2015, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tema: Mooreanske argumenter i metaetikk
Foredragsholder: Ainar Miyata, MA i filosofi fra IFIKK, UiO

Filosofisk fredagsseminar, 5. juni 2015

—Bilde: Pilgrimage…, Antoine Wattau (1717)—
Foredraget tar for seg temaet for min masteroppgave, nemlig den unge og ukjente grenen innen miljøfilosofi som kalles miljøpragmatisme. Påstanden er at miljøfilosofien i dag er i blomstring, men likevel skjelden synes å gjøre seg gjeldende for måten miljøproblemer tilnærmes i praksis. Sammenlignet for eksempel med bioetikk hvor teori er tett sammensveiset med praksis, er forskjellen påfallende. Det er synd…, for filosofiske ideers betydning igjennom historien har vi bevitnet før. Marxismens nyfortolkninger av samfunnet utløste for eksempel verdensomspennende samfunnsendringer, men dette potensialet i filosofien synes her å ligge nesten brakk. Miljøpragmatismen, slik først formulert av Bryan Norton og Andrew Light på 1990-tallet går ut på å anvende pragmatiske og plutalistiske perspektiver innen miljøspørsmål for å gjøre miljøfilosfien mer anvendt og relevant som verktøy i miljøsaker. Miljøpragmatsime handler derfor om å koordinere miljøbevegelsen og om å sidesette stringent teori til fordel for praksis, og søker å endre verden fremfor kun å fortolke den, som det jo het hos Marx.

Tid: 5. juni 2015, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Environmental Pragmatism, Systematism and the Reach of Environmental Ethics 
Foredragsholder: Anders Vik, ???

Filosofisk fredagsseminar, 6. mars 2015

I 1974 kom det ut en kort, leken artikkel skrevet av Thomas Nagel. I artikkelen på 17 sider reflekterer Nagel over hvordan det er å være en flaggermus, og hva dette har å si for spørsmålene om bevissthet og hvordan dette særdeles underfundige fenomenet best kan bli forklart … eller snarere hvordan det ikke kan bli forklart av de moderne vitenskaper. Hvorfor har det seg slik at ingen av de moderne vitenskaper er i stand til å forklare oss hvordan det er å være, for eksempel, en flaggermus? Denne lille refleksjonen på flaggermusens perspektiv viste seg å ha enorme implikasjoner for den videre debatten og diskusjonen rundt bevissthet.

Tid: 6. mars 2015, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Hvordan er det å være en flaggermus?
Foredragsholder: Dag August Schmedling Dramer, BA-student i filosofi ved IFIKK, UiO

Filosofisk fredagsseminar, 21. november 2014

Spørsmålet om hvordan — og hvorvidt — eksistensen av en allmektig, allgod og allvitende Gud er forenelig med eksistensen av ondskap og lidelse i Hans skaperverk, har opptatt mennesker i tusenvis av år. Det såkalte argumentet fra ondskap tar utgangspunkt nettopp i tanken om at eksistensen av en slik Gud ikke er forenelig med eksistensen av ondskap, og regnes av mange som det beste argumentet mot Guds eksistens. Troende har på sin side fremmet mange såkalte teodicéer — forsøk på å vise hvorfor og hvordan Gud kan ha gode grunner til å tillate ondskap i Sitt skaperverk.

Jeg gir først en innføring i det ondes problem og dets betydelige rolle i filosofihistorien, samt den livlige debatten om det i vår egen tids filosofi. Deretter sier jeg noen ord om veien videre for denne debatten, og avslutter med å skissere min egen teodicé.

Tid: 21. november 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tema: Det ondes problem
Foredragsholder: Sivert Thomas Ellingsen, BA-student i filosofi ved IFIKK, UiO

Filosofisk fredagsseminar, 19. september 2014

——Bilde: Transfigurasjonen, Rafael (1520)——
I anledning utgivelsen av vårt nyeste nummer «Apologetikk» arrangerer Filosofisk supplement det tradisjonelle Fredagsseminaret, der det i denne omgang skal snakkes om «apologetikk for allmenne sannheter» som også er navnet på en artikkel skrevet av Bjørn Are Davidsen i seneste nummer. Det skal blant annet bli tatt opp hvordan apologetikk er mer enn særkristne standpunkter, og mer om hvordan apologetikk kan fungere som redegjørelse for og forsvar av allmenne sannheter.

Tid: 19. september 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Apologetikk for allmenne sannheter
Foredragsholder: Bjørn Are Davidsen, ???

Filosofisk fredagsseminar, 23. mai 2014

Levende vesener er alltid involvert med en verden utenfor seg selv. Organismer gir og tar av omgivelsene for å fortsette å leve. Slik er det for dyr, så vel som mennesker og planter. Det hevder Hans Jonas, som i Tyskland er en kjent størrelse, mens det i Norge er på tide å lokke ham frem fra gjemselen. Hans innsikter i fenomenet liv har implikasjoner for mange av filosofiens områder. Sigurd Hverven er særlig opptatt av hva Jonas kan bidra med i politisk filosofi.

Tid: 23. mai 2014, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Hans Jonas: Livsfilosofi og politisk filosofi
Foredragsholder: Sigurd Hverven, ???