Filosofisk fredagsseminar, 10. mai 2019

Fredag den 10. mai skal Hilde Vinje, doktorgradskandidat i filosofi ved IFIKK (UiO), holde vårsemesterets tredje og siste Filosofisk fredagsseminar. Tittel på seminaret vil annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminar vil bli holdt på norsk.

Sammendrag:
 I Den nikomakiske etikk gjør Aristoteles det klart at dyd alene ikke er nok for å bli lykkelig. Vi trenger også et liv som er «fullstendig», «perfekt», eller «helt virkeliggjort» – på gammelgresk: bios teleios. Dessverre gir han aldri en definisjon av dette livet, og følgende spørsmål melder seg: Hva gjør et liv «fullstendig», «perfekt» eller «helt virkeliggjort»?
Flere filosofihistorikere mener at et «fullstendig liv» viser til hele vår levetid – fra start til slutt, uansett når døden måtte inntreffe. Gitt denne tolkningen, er Aristoteles enig i de kjente ordene til den athenske lovgiveren og vismannen Solon: «Kall ingen mann lykkelig før han er død». Tanken er at vårt liv må være godt til det siste og at et grusomt endelikt vil ruinere lykken til den mest fremgangsrike blant oss. Andre filosofihistorikere mener at livet blir fullstendig når vi oppnår et bestemt mål i vår levetid, selv om det er uenighet om hva dette målet er. Gitt denne tolkningen, trenger vi ikke se slutten av et liv før vi vet om lykken er reell. I dette foredraget forsvarer jeg sistnevnte tolkning og gir en ny lesning av hvilket mål vi må nå for å gjøre livet fullstendig: nemlig, å bruke ytre goder til å utrette det Aristoteles beskriver som en «edel og storslagen handling».

Tid: 10. mai 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Hva gjør et liv fullstendig?
Foredagsholder: Hilde Vinje, doktorgradskandidat i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk fredagsseminar, 29. mars 2019

-Bilde: Two points of Seeing, Hearing, C. Marin-

Fredag den 29. mars skal Joanna Pollock, post.doc. i filosofi ved IFIKK (UiO), holde vårsemesterets andre Filosofisk fredagsseminar. Tittel på seminaret vil annonseres omtrent to uker i forveien. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter. Seminar vil bli holdt på engelsk.

Abstract:

How well do we need to understand a speaker in order to gain knowledge from her speech? One attractive answer to this question is that we do not need a very sophisticated understanding of the content of a speaker’s testimony in order to gain knowledge from this testimony: so long as we grasp the right content, it does not matter how poorly we understand this content. Such a view looks especially promising when combined with the thesis that we share a public language that makes it very easy to grasp the content of a speaker’s testimony. Call this the ‘Liberal View’ of testimony. This view is attractive because it allows us to claim that we often and easily gain knowledge from others. In this talk, I argue that this picture is epistemically problematic. Unless a hearer possesses a relatively good understanding of what a speaker’s asserts, her resultant testimonial belief will lack sufficient warrant to qualify as knowledge. Given that we often do not possess a sufficiently good understanding of the testimony we consume, I argue that we acquire far less knowledge from testimony than the Liberal View suggests.

Tid: 29. mars 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: «Can we gain knowledge through testimony that we do not understand?»
Foredagsholder: Joanna Pollock, post.doc. i filosofi ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Filosofisk debatt, 5. februar 2019

—Bilde: Battle of Anghiari, Leonardo da Vinci—

Filosofisk supplement inviterer til ny Filosofisk debatt, denne gangen ved professor Franco Trivigno og forsker Henrik Syse! Temaet er for denne spennende debatten er krig og dyd. Det finnes en lang tradisjon med teorier om «rettferdig krig», som skal spesifisere kriteriene for når det er etisk forsvarlig å gå til krig. Disse teoriene har vært knyttet til tenkere innen den dydsetiske tradisjon, men det er også noen som argumenterer for at krigføring er uforenlig med dydig oppførsel fordi det krever at soldatene har en lastefull vilje til å utføre dødelig vold mot andre mennesker. Trivigno og Syse kommer til å diskutere hvorvidt rettferdig krig er mulig eller om en form for pasifisme er mer forenlig med et dydsetisk utgangspunkt.

Tid: 5. februar 2019, kl. 18.15-20
Sted: Sophus Lies auditorium (OPPDATERING 28.1.: Flyttet til Arne Næss’ auditorium, Georg Morgenstiernes hus)
Tema: Krig og dyd
Debattanter: Franco Trivigno, professor i filosofi ved IFIKK (UiO), og Henrik Syse, forsker ved Insitutt for fredsforskning (PRIO)

Alle interesserte er velkomne

Lyopptak av debatten er tilgjengelig her:

Filosofisk fredagsseminar, 25. januar 2019

Fredag den 25. januar skal Sivert T. Ellingsen, Master i filosofi fra IFIKK (UiO), holde vårsemesterets første Filosofisk fredagsseminar. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Abstract:

There is a widespread intuition that in some sense, all human beings share the same basic — and unusually strong — moral rights simply in virtue of being human. Among other things, this intuition seems to be the basis for much of our current concern and preoccupation with human rights. Philosophers, however, often discount it, accusing it of having its roots in irrational biases like speciesism — our purportedly unresonable privileging of our own species over other species. And indeed, it has proven difficult to identify any properties that could plausibly ground such a strong form of human moral equality. Assuming that mere membership in the human species has no intrinsic moral relevance, what sort of morally relevant difference could it make? What sort of «rightsmaking» property could be had, and had to the same degree, by all human beings? Recently, however, S. Matthew Liao has suggested that what he calls the genetic basis for moral agency (which, he argues, is plausibly had by all human organisms) is a strong candidate for such a «rightsmaking» property. Notably, Liao gives no positive arguments for this view, and questions whether such arguments are even possible or necessary. In this talk, I explain, defend, and develop Liao’s genetic account of rightholding. I also break with it in places, most notably by sketching out a positive argument for it.

Tid: 25. januar 2019, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: «The Genetic Account of Rightholding»
Foredagsholder: Sivert T. Ellingsen, Master i filosofi fra IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.

Infomøte, 17. januar 2019

Filosofisk supplement er Norges eneste studentdrevne filosofitidsskrift. Vi søker nå etter nye redaksjonsmedlemmer, og arrangerer i den forbindelse et åpent og uforpliktende møte for å fortelle om hva vi holder på med.

Vil du vite hva det innebærer å være en del av redaksjonen? Lurer du på hvordan vi jobber med tekster? Eller er du bare nysgjerrig på Filosofisk supplement? Møt opp på vårt infomøte!

Tid: Torsdag 17. januar 2019, kl. 16

Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus

Alle interesserte er velkomne til å delta.

Aisthesis – Film og filosofi: «Antonio das Mortes»

Torsdag 29. november inviterer vi igjen til Aisthesis – film og filosofi på Cinemateket i Oslo. Alejandra Mancilla, førsteamanuensis i praktisk filosofi ved Universitetet i Oslo, kommer for å holde et foredrag om den ledende skikkelsen i seksti- og syttitallets Cinema Novo-bevegelse, Glauber Rocha. Mancilla vil i hennes foredrag se nærmere på hvordan både særegenheter ved den latinamerikanske marxismen og filmskaperens egne politiske og estetiske visjoner kommer til uttrykk i det antikolonialistiske mesterverket Antonio das Mortes fra 1969. Dette er en eksperimentell og hardtslående film, for hvilket Rocha ble tildelt prisen for best regi ved filmfestivalen i Cannes samme år. Foredraget til Alejandra Mancilla vil bli holdt på engelsk og Antonio das Mortes vil bli fremvist på 35mm med norske undertekster.

Tid: 29. november 2018, kl. 18.15-20
Sted: Cinemateket
Film: Antonio das Mortes

Foredragsholder: Alejandra Mancilla, førsteamanuensis i filosofi ved IFIKK (UiO)
Les mer

Filosofisk fredagsseminar, 9. november 2018

-Bilde: Pallas and the Centaur, Botticelli (1482)-

Fredag den 9. november skal Kim Phillips Pedersen, doktorgradskandidat i filosofi ved IFIKK (UiO), holde høstsemesterets femte og siste Filosofisk fredagsseminar. Seminaret vil bestå av et foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en pause på et kvarter, og avsluttes med en spørsmålsrunde på 30 minutter.

Sammendrag:
Hearing utterances in a familiar language typically provides us with knowledge of what was said by the speaker in making those utterances. For example, hearing your friend utter the sentence, «Hedgehogs have about five thousand spines,» you straight away come to know that she said that hedgehogs have about five thousand spines. How does one come to know what was said in cases like this? Given the phenomenological immediacy with which the knowledge is formed – one seems to just hear the speaker as saying such-and-such – one might think that the knowledge is immediate, not dependent on further knowledge. Many philosophers are committed to this claim. In this talk I will argue that the knowledge is not immediate: knowledge of what is said in ordinary cases depends on further pieces of knowledge – specifically, knowledge of word meanings. I’ll show that knowing what words mean plays an epistemic role, not just a causal one.

Tid: 9. november 2018, kl. 18.15-20
Sted: Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Tittel: Knowing What Was Said
Foredagsholder: Kim Phillips Pedersen, doktorgradskandidat i filosofi og medlem av ConceptLab ved IFIKK (UiO)

Alle interesserte er velkomne.