Utgave: Kritisk teori [på nett desember 2019]

Is Critical Theory Out of Touch? An Interview with Lois McNay

PDF tilgjengelig

-—————Illustrasjon: Lisa Mrakic—————-

Why do critical theorists in general fail to address forms of structural oppression that are inherent in modernity, such as race, class and gender oppression, and their relation to the capitalist framework? Lois McNay argues that contemporary critical theorists have lost touch with critical theory’s initial stance, where theorizing starts from experience. She finds that their overriding concern with justificatory issues means that they fail to produce sociologically grounded accounts of oppression.

McNay is Professor of Political Theory at Oxford University and Fellow of Somerville College. She has written extensively on Michel Foucault, Pierre Bourdieu, and the Frankfurt School of Critical Theorists, and pursues questions concerned with continental philosophy, political thought and feminist theory. She was recently appointed Professor II at the Centre for Gender Research at the University in Oslo in collaboration with the Faculty for Social Science. In September, she was the keynote speaker at a symposium hosted by the Centre on theorizing from experience, feminism, and critical theory.

In addition to a long list of published articles, McNay is the author of Foucault and Feminism: Power, Gender and the Self (1992), Foucault: A Critical Introduction (1994), Gender and Agency: Reconfiguring the Subject in Feminist and Social Theory (2000), Against Recognition (2007) and The Misguided Search for the Political (2014).
Articles by McNay that most prominently feature her investigation of critical theory and its difficulty accounting for structural oppression include “The Limits of Justification: critique, disclosure and reflexivity” in the European Journal of Political Theory (2016) and “The politics of exemplarity: Ferrara on the disclosure of new political worlds” in Philosophy & Social Criticism (2018).

Les mer

Leder, Kritisk teori

PDF tilgjengelig

Kritisk teori har sitt opphav ved den såkalte Frankfurterskolen grunnlagt på 1930-tallet, som var tilknyttet Institut für Sozialforschung (Institutt for sosialforskning) i Frankfurt am Main, Tyskland. Blant kritiske teoretikere finner vi figurer som Theodor W. Adorno, Marx Horkheimer, Herbert Marcuse, Erich Fromm, Walter Benjamin, og Jürgen Habermas. Deres verker omtales gjerne i første omgang som «dunkle» grunnet dere bruk av idiosynkratiske vokabularer og ikke minst overlange setninger som nærmest kan gi lesere en følelse av klastrofobi. Filosofien deres kan med andre ord virke ugjennomtrengbar, men forhåpentligvis har vi unngått å falle i de samme fellene med artiklene vi har valgt å trykke i denne utgaven av Filosofisk supplement. Den intellektuelle arven til kritisk teori har i ettertid skapt ringvirkninger over flere deler av det filosofiske landskapet, og dette kan merkes i en rekke filosofiske områder, for ikke å nevne kritisk teoris innflytelse på andre forskningsområder, som sosiologi og rettssosiologi.

Les mer